Automater til besvær

Nær forestående er enda en studietur til Sverige for å se på forholdene der og i Finland. En annen hovedsak for utvalget er å vurdere datainnsamlingen fra automatene.

Langt fremme i bevisstheten hos detaljistene er også automatinvesteringene. Direktør Peter N. Myhre i Dagligvareforbundet har antydet en utstyrsinvestering på detaljleddet i størrelsesorden en halv milliard kroner. Det er muligens et realistisk anslag hvis hele handelen fullautomatiserer sine retur- og panteordninger. Kostnadsbildet har tegnet seg lenge allerede og innad i Resirk har man ingen annen mulighet enn å arbeide videre ut fra de forutsetninger som lå for etableringen av Resirk som et pante- og retursystem.Røster har hevdet at Resirk er et unødvendig tiltak, fordi problemet kunne vært løst gratis ved en form for kildesortering. Det er mulig, om ikke sannsynlig, at man kunne fått til et system som er gratis for forbrukeren og kanskje for handelen. Men i samfunnsmessig sammenheng vil det koste uansett. Derfor blir det først og fremst et politisk spørsmål hvor kostnadene skal plasseres.All internasjonal erfaring tilsier at det eneste som sikrer en akseptabelt høy returprosent er et system som involverer pant som insitament. Så lenge man i Norge må holde seg til offentlig godkjenning av systemet og panteforskiftene må man sikre seg en returprosent på over 90 prosent i løpet av noen få år.Det er vel ikke realistisk å tro at handelen vil stoppe Resirk-arbeidet fullstendig. Men ved fokuseringen på kostnadssiden ønsker de å rette oppmerksomheten mot dette, og gi seg selv god tid til en endelig vurdering av om dette er den optimale løsningen. De vil sikkert også ta med i betraktningen de positive elementene for dem selv i Resirk-systemet. Kjedenes anledning til egenimport øker, konkurransen på leverandørleddet blir større og plassproblematikken i butikkene burde bli enklere å løse.