Convenience - eller servicemar

Pensjonister og uføre kan på sin side ha bevegelsesmessige problemer med å ta seg frem til og operere i supermarkeder. De har derfor et uttalt behov for alternative innkjøpsmuligheter. Atter andre forbrukere har behov for å gjøre sine innkjøp til tider eller på steder hvor dagligvaretilbud normalt ikke er tilgjengelig. Amerikanere og engelskmenn plasserer seg på slike kunders ståsted, vektlegger tilfredsstillelsen av deres bekvemmelighetsbehov og kaller markedssegmentet «Convenience»-markedet, mens vi mer vektlegger leverandørens håndgrep og kaller det servicemarkedet. Om 10 år venter amerikanerne at 36% av dagligvareordrene vil bli avgitt elektronisk og at 23% av dagligvarekjøpene vil bli levert hjem til kundene. I USA er derfor conveniencemarkedet i ferd med å ta av for alvor. I euromarkedet kan utviklingen i England i den senere tid nyttes som illustrasjonsmodell på den smitteeffekt som åpenbart er til stede mellom U.S.A.-markedet og euromarkedet for dagligvarer.

Trafikkbutikker

I England oppgis antallet trafikkbutikker (convenience stores) å ha økt fra 871 til 3950 iflg. en undersøkelse foretatt av The Institute of Grocery Distribution. Hele dette markedet har inntil nylig vært preget av privat drevne enkeltforetak. Gradvis har imidlertid en del av de store dagligvarekjedene infiltrert markedet med testprogrammer i samarbeid med oljeselskaper. Således har Sommerfield slått seg sammen med Elf, og Budgens har nylig åpnet en joint venture-butikk sammen med Mobil. Nå ser det imidlertid ut til at testperioden i conveniencemarkedet etter dette mønster er over og at markedet blir ansett for så interessant at det er modent for milliardsatsing. I forrige måned gikk nemlig Safeway sammen med BP om en slik milliardsatsing på 100 dagligvare- og bensinanlegg som skal markedsføres som The BP-Safeway Mini Superstores. Dermed kom det inn på conveniencemarkedet en ny aggressiv konkurrent med alvorlige hensikter. I England ser man en trend hvor oljeselskaper, som har fått pressede marginer, søker de store dagligvarekjedene, The Multiples, for å få mer lønnsomhet på sine servicestasjoner. Det spekuleres derfor i at Tesco etter samme mønster står foran en satsing på mer enn 40 trafikkbutikker.

Hjemkjøp

Det ser videre ut til at de store dagligvarekjedene i England har oppfattet forbrukersignalene om at et stort kundesegment ikke lenger har tid til eller finner det interessant å gå i dagligvarebutikker. Hva gjør man da? Tesco har åpenbart funnet tiden moden for testing av et hjemkjøpsprogram. I en prøveperiode har det blitt sendt ut Tesco Direct Catalogue, som inneholder 18.000 varenummer, til kundene i et begrenset område, Ealing. Hvis forsøket blir godt mottatt, vil det bli utvidet til nye områder. På samme måte har butikkjeden Budgens åpenbart også sine planer for hjemkjøp. Den høster nå erfaring i et begrenset område (Midhurst, West Sussex), hvor kunder som har ordrer på over £20 kan få varene levert hjem til seg. Butikkjeden Sommerfield har på sin side drevet hjemkjøp i over tre år gjennom fem butikker. De vil nå utvide. Endelig har også Saintsbury etablert et «bestill og motta» telefonsystem, hvor varene blir oppsamlet, pakket og sendt hjem for en avgift på £2. I forrige nr. av FK skrev vi: «Og startskuddet til fremtiden har gått. Vinnere blir de som har en forbrukerrettet plan. Bærebjelken i planen må være å lette presset på tid og økonomi for forbrukeren.» Det ser nå ut til at de store kjedene i England er i ferd med å ta sine kunder på alvor.

Hva så med vårt land ?

Kioskmarkedet i Norge var lenge preget av et mangfold av små og en stor operatør. Den store operatøren - Narvesen - har nå satset sammen med en av de fire store i dagligvaremarkedet - Hakon - på storkioskkonseptet Stop & Shop. I Norge som i England har oljeselskapene med pressede marginer på sine basisprodukter forsøkt å bedre lønnsomheten ved å utvide produktspekteret med dagligvarer på sine stasjoner. Narvesens engrosvirksomhet har vært leverandører til samtlige bensinstasjoner tilhørende Statoil, Hydro og Fina og Joh. Johannson til Shell og Esso. Noen felles satsning i detaljleddet som The BP - Safeway Mini Superstores i England har imidlertid ennå ikke funnet sted. Erfaringen med satsningene på trafikkbutikker i England vil imidlertid sikkert bli fulgt med stor interesse av «de fire store» i dagligvarer og av bensinselskapene.

Internett

Rema-gruppen har åpenbart merket seg de amerikanske prognoser om at over 1/3 av dagligvareordrene kan bli avgitt elektronisk, og at så meget som 1/4 av dagligvarekjøpene kan bli levert hjem til kundene i løpet av 10 år. For å møte en slik utvikling, er Rema nå i ferd med utprøving av et interessant system over Internet. Gjennom systemet vektlegges det at innkjøp av dagligvarer skal være effektivt og billig for de yrkesaktive to-inntekts-familiene som er presset på tid. Ved å knytte Rema-butikkene opp mot Internet og legge sortimentet ut på handlelister, kan kundene plassere sine ordre i Rema-butikken over Internet. Ordren plukkes og framsettes for avhenting og betaling av kundene på vei hjem fra arbeidet. Hvis forsøket svarer til hensikten, kan det senere bli supplert med hjemsending av varene til de av kundene som ønsker det. Remas kunder vil da ha fått et komplett hjemkjøpssystem og forholde seg til. Det kan derfor synes som «de fire store» i dagligvarer her i landet er på vei ut av startblokkene for å sikre seg en best mulig plass på pallen i det store løpet om convenience- eller servicemarkedet.