Derfor bør dagligvarehandelen

Publisert: 23. september 1997 kl 00.00
Oppdatert: 20. april 2022 kl 14.38

BakgrunnI følge MMI er norske forbrukere bekymret for kvaliteten på utenlandsk mat. Bare vel 20% mener at det er trygt å spise importert kylling. Mens tilliten til norske varer nærmest er overveldende: Hele 90 % føler seg trygge på norske matvarer.

Men stadig flere - i følge MMI''s tall hele 50% - sier at de tror det blir større grunn til å bekymre seg for maten - generelt sett - i tiden framover.

For oss som jobber i landbruksindustrien er dette siste et nyttig varsko. Joda, selvsagt er vi fornøyd med en sterk tillitserklæring til norskproduserte matvarer. Men vi har mye å forbedre oss på. Vi kommer derfor til å \"legge oss i sælan\" for å feie enda bedre for egen dør.

I et matvaremarked som blir stadig mer internasjonalisert, er det et ubestridt faktum at risikoen for overføring av matbårne sykdommer øker. Fordi vi i Norge har en unik status på dette området, vil økt import av levende dyr og matvarer sette kraftig press på vårt kanskje fremste konkurransefortrinn.

Å opprettholde forbrukernes tillit til våre produkter er derfor en kjempeutfordring for oss.

Kvalitet fra bord til jordHva gjør vi konkret? Jo, stikkordet er kontinuerlig forbedring av kvalitetssikringsrutiner fra bord til jord. Hva betyr dette i praksis?

I den dereguleringsprosess som norske og internasjonale myndigheter nå legger opp til på matområdet, må tidligere offentlige restriksjoner nå erstattes av omfattende kvalitetssikringstiltak i privat regi. Vi ser at handelen utvikler seg i en slik retning. Da må selvsagt industrien arbeide på samme måte.

I den samvirkeeide delen av landbruksindustrien (som utgjør ca 70% av førstehåndsutbudet) ønsker vi en slik utvikling velkommen. Vi har lange tradisjoner for å ha gått i front på dette området, med streng kvalitetsbedømming og sterkt differensierte priser i forhold til råvareprodusent for å stimulere til produksjon av en ønsket kvalitet.

At vi nå iverksetter strenge kvalitessikringssystemer - nær sagt fra jord til bord - er slik sett en logisk utvilkling av det vi har drevet med i svært mange år.

Kvalitetssikring på alle gårdsbruk Da holder det ikke at de fleste av våre mottaks- og foredlingsanlegg har sin ISO-godkjenning på plass. Tilsvarende krav må utformes i forhold til alle ledd bakover i verdikjeden - også i forhold til råvareprodusenten - bonden.

* Innen utgangen av 1998 skal derfor alle norske gårdsbruk kunne dokumentere sin produksjon i henhold til visse minimumskrav

* Innen utgangen av 2000 skal alle norske gårdsbruk ha på plass et kvalitetssystem (i form av en konkret handlingsplan for å foreta forbedringer)

I tillegg vil det for en rekke bondeeide bedrifter (samvirkebedrifter) være aktuelt å bruke positive økonomiske virkemidler (f.eks. i form av et ekstra pristillegg på kjøttråvarer) for å tilfredstille spesielle krav fra forbrukerne/handelen. I kraft av sin eierform har landbrukssamvirket her et fortrinn i forhold til sine konkurrenter

Trenger hjelp fra handelenKvalitetssikring og kvalitetsforbedring koster penger. Et fundamentalt spørsmål er selvsagt om forbrukerne og handelen er villige til å betale denne merkostnaden. I følge MMI blir forbrukerne stadig mer opptatt av å kjøpe trygge matvarer og de er i økende (dog i varierende grad) villige til å betaler mer for dette.

Saken fortsetter under annonsen

Hva så med handelen? I hvilken grad bidrar dagligvarehandelen til å fokusere matvaretrygghet i forhold til pris. Min ærbødige påstand er at i en gjennomsnitts miniprisbutikk i Norge i dag er dette så godt som fraværende. Her hamres som tidligere BILLIG, BILLIG og atter BILLIG.

Landbrukssamvirket er mer enn klare til å ta utfordringen. Delevis fordi vi ser at markedet vil kreve en slik utvikling og delevis fordi dette gir et klart konkurransemessig fortrinn for våre produkter - norske matvarer. Men for å kunne gjøre jobben enda bedre er vi selvsagt helt avhengig av at dagligvarehandelen fokuserer mer på kvalitet og trygghet - og noe mindre på pris. Dette bør - av rent markedsmessige årsaker - bli et satsingsområde for dagligvarehandelen framover.

Hva med å bytte ut BILLIG-slagordene med en kampanje for TRYGG MAT?

Ledige stillinger – Dagligvarejobb