Fokus på matsikkerhet

Det viser seg at omlag én mill. nordmenn årlig er rammet av akutte mage/tarmsykdommer. Smitte via mat eller drikkevann utgjør den alt overveiende del. Tallet stemmer rimelig godt med erfaringene fra land som Nederland og USA. Det er mindre smitte i animalske næringsmidler hos oss enn i sammenlignbare land, men større smitte via drikkevannet. Dette fremgår av NOU 1996:10 «Effektiv matsikkerhet» som nylig har vært til høring bl.a. hos organisasjonene i dagligvarehandelen. Utredningen er en del av Næringslovutvalgets arbeid. I utredningen pekes det på en økende dokumentasjon som viser at endel av de næringsmiddelbårne sykdommer som skyldes mikro-organismer eller kjemiske tilsetningsstoffer- eller forbindelser, kan være langvarige og ha til dels alvorlige ettervirkninger. Det finnes ingen total oversikt over hvor mange som rammes av kjemisk forårsakede, sykdommer, men samlet representerer matbårne sykdommer utvilsomt et folkehelseproblem og dermed store samfunnsøknomiske kostnader.

Behov for opprioritering

I tråd med dette peker utvalget på behovet for å opprioritere næringsmiddellovgivningen som virkemiddel for å bedre folkehelsen. Når det gjelder norsk næringemiddellovgivningen konstaterer utvalget at denne opp gjennom årene er blitt koblet sammen med næringspolitiske interesser, i første rekke for å fremme/beskytte landbruks- og fiskerinæringen. Dagens næringsmiddellovgivning er åpenbart basert på «spredt orden» og en sammenkobling av næringspolitiske interesser, hensynet til forbrukerens helse og redelig omsetning.

1.400 forskrifter

Det finnes i dag flere sentrale lover på næringsmiddelområdet med tilsammen rundt 1400 nasjonale og kommunale forskrifter. Mange av dem er næringspolitisk motivert, ofte for å beskytte landbruket mot konkurranse fra andre land. I denne sammenheng nevnes \"Lov om kvalitetskontroll av landbruksvarer\" som alene har 32 tildels svært detaljerte forskrifter som fastsetter krav til sammensetning, egenskaper, produksjon, håndtering, holdbarhet, hygiene,form, pakking inkl. volum/vekt, beskyttelse av produktbetegnelser og merking. For alle ostesorter er det f.eks. krav til form. Osteforskriften påbyr også at ost produsert i andre land skal merkes «utenlandsk ost».

Samordning og effektivisering

Andre sentrale lover er Kjøttkontrolloven, Fiskekvalitetsloven og Samordningsloven. I tillegg til det næringspolitiske aspekt mener utvalget også det er uheldig at de avviker fra hverandre på flere og tilsynelatende lite gjennomtenkte måter. Da sikter man til oppbygging, formål og virkeområde, foreskrevne tiltak, tilsyn, bestemmelser om avgifter, sanksjoner og straff. I det hele tatt bruker utvalget sterke ord. Konklusjonen er at næringsmiddellovgivningen og tilsynet med denne må samordnes og effektiviseres. Videre må den adskilles fra næringspolitiske formål og begrenses til å sikre folkehelsen og redelig omsetning.

Må ikke reguleres av næringemiddellovgivningen

Matproduksjon står sentralt når det gjelder utnyttelsen av naturgitte ressurser, distriktspolitikk og beredskapspolitikk i Norge. Men, disse områder må ikke reguleres gjennom næringsmiddellovgivningen. Det må være slik at næringslivet og bedriftene må ta ansvaret for at varer er konkurransedyktige i markedet. Hvis man fra norsk side regulerer produkter, eksempelvis hva en wienerpølse skal bestå av for å kunne bruke betegnelsen wienerpølse i Norge, så må dette gjøres på en slik måte at det ikke hindrer import av samme produkt. Her ligger det nye internasjonale føringer (Cassis de Dijon-prinsippet) som innebærer at et produkt som er lovlig produsert i et land, ikke skal kunne nektes markedsført i et annet med mindre spesielle grunner gjør seg gjeldende. Unntak begrunnet i helse, miljø eller sikkerhet må være dokumentert på solid vitenskapelig grunnlag.

NCF enig i utvalgets konklusjoner

Norges Colonialgrossisters Forbund (NCF) som er spesialisert på næringspolitiske forhold med relasjon til dagligvarehandelen, støtter i sitt høringssvar både forslagene til omorganisering av lover og forskrifter og forslaget til hvordan tilsynet bør fungere. Dessuten viktigheten av at formålene helse og redelig omsetning alene legges til grunn for næringsmiddellovgivningen. Konklusjonen er at arbeidet med å sikre folkehelsen må gis høy prioritet i en tid da oppmerksomheten rundt matbårne sykdommer er økende. For dagligvarehandelen er det viktig at det fremtidige system blir betydelig bedre enn dagens, og at tilsynet praktiseres likt over hele landet. NCF er også enig med Næringmiddellovutvalget i at offentlig matkontroll er en så sentral del av det forebyggende helsearbeid i samfunnet at kostnadene bør bæres av det offentlige.