Fokus på norsk matvareeksports

I ingressen til sin artikkel slår han fast: «Hva norsk landbruksprodukter må mangle i kvantitet, tar den igjen med en kvalitet som en sjelden får noe annet sted». De naturlige forutsetninger Innledningsvis konstaterer han at norsk jordbruk dyrker mat lenger nord enn noe annet land i verden, at bare 3 % av landets arealer egner seg for jordbruksformål og at de klimatiske forhold begrenser vekstsesongen til 190 dager i syd og til 100 dager i nord. Det setter noen absolutte grenser for produktutvalget. De naturlige forutsetninger for kjøttproduksjon er heller ikke de beste. Husdyravl krever isolerte bygninger og mer fór her i landet enn hos sydligere konkurrenter. Reporteren må derfor fastslå at landet vårt er mindre enn 50% selvforsynt på jordbruksprodukter når det gjelder nordmenns kaloriinntak.

Ny produksjonsfilosofi

I et land som er så følsomt for internasjonal utvikling, er også produksjonsfilosofien i landbruket under forandring. Det kan han fortelle med referanse til landbruksminister Gunhild Øyangen. Hun har til hensikt å utvikle et mer differensiert produktspekter i jordbruket og forbereder forandringer på sikt, men presiserer at det tar tid og har en tidshorisont på seks år. Riktignok er vekstsesongen kort her i landet, innrømmer landbruksministeren, men p.g.a. flere timers sollys pr. dag i vekstsesongen, utvikles produkter med mer intens farge og smak enn i sydligere egne. Dette kan gi komparative konkurransefordeler. Spesielt gir dette sollyset frukt, bær og grønnsaker et kvalitetsaspekt, som sydligere produsenter ikke vil kunne møte. For å gjøre norsk jordbruksproduksjon mer konkurransedyktig på eksportmarkedet, vil det måtte skje en overgang fra eksport av matvarer i bulk til mer avanserte produkter i forbrukerpakninger (value added goods). Reporteren konstaterer at Norge ikke har noen kjøtteksport. Foredlingsindustrien har imidlertid blitt stadig mer konkurransedyktig, selv om det i Norge ikke er lagt til rette for industrielt jordbruk. I sannhetens interesse må det nok her tilføyes at en omfattende analyse som Econ og Coopers & Lybrand har utført for Administrasjonsdepartementet og Landbruksdepartementet iflg. Aftenposten 22.6. d.å. har følgende hovedkonklusjon: «Høye matvarepriser skyldes ikke i første rekke et kostbart landbruk, men manglende effektivitet i foredlingskjeden». Eksport er for tiden imidlertid heller ikke aktuelt fordi EU-toll i importlandene foreløpig er prohibitiv. Her ligger imidlertid et potensielt marked og venter på at tiden er moden for markedsføring av industrielt produsert og foredlet norsk kjøtt så snart denne tollmuren blir nedbygget i.h.t GATT- og EØS-avtalen.

Subsidier

I sitt «Focus on Norway» konkluderer The Grocer med at vårt land inntil nylig har beskyttet sitt jordbruk med en tollbarriere og omfattende subsidier for å øke selvforsyningsgraden av jordbruksprodukter. Norske bønder har således fått mer av offentlige midler enn verdien av hele avlingen. Men nå motiverer altså Regjeringen produsentene til å bli mer konkurransedyktige, utvide produktspekteret, bryte ned mønstret som råvareleverandører og bli ferdigvareorientert på eksportmarkedet. Med fokus på muligheter mer enn ulemper, legges grunnlaget for en offensiv holdning til matvareeksport. At en engelsk reporter kan fortelle at Norge produserer matvarer «med en kvalitet som en sjelden får noe annet sted», må ha gjennomslagskraft i et marked hvor «kugalskap» har preget mediebildet. Kvalitetsaspektet vil i overskuelig tid kunne surfe på en bølge av «økologisk dyrking» og «ren mat».

Tankevekkende

Reporterens observasjoner er tankevekkende når løpet nå skal legges for en bærekraftig produksjon og foredling av jordbruksprodukter med sikte på konkurranse innenfor EØS- og Gatt-avtalens regelverk. I et land som bare er i stand til å dekke halvparten av befolkningens kaloriinntak gjennom egenproduksjon, kan det synes fornuftig å satse mest mulig av den tilgjengelige jordbrukskapasitet på høyverdige nisjeprodukter med naturgitte komparative konkurransefordeler. Kjell Nilsen