Forslaget til statsbudsjett gi
- Når det gjelder delingsmodellen påpeker vi at småbedriftene i våres etter lang tids kamp mot en delingsmodell som virker konkurransevridende og urimelig, oppnådde en liten seier, da Stortinget vedtok visse lempninger i regelverket. Det er nærmest utrolig at den avgåtte Regjeringen foreslår å reversere disse endringene, sier Ellingsen. Hun trekker her frem opphevelsen av at aktive eieres lønn skal inngå i grunnlaget for lønnsfradraget. Videre at det laveste taket for personinntekt igjen heves fra 16 til 23G og at identifikasjonsreglene utvides på nytt. HSH fremholder i brevet at alle fagre ord om stabilitet og forutsigbare rammebetingelser for næringslivet ser ut til å være forlatt. - Vi beklager også forslaget om å senke risikopremien i kapitalavkastningsraten fra 6 til 5 prosent. Den nåværende konjunktursituasjon gjør at mange småbedrifter etter flere magre år nå går med overskudd. Dermed har de fått sjansen til å bygge opp litt egenkapital som buffer mot dårlige tider. - Det vil være særdeles kortsynt å \"inndra\" disse midlene nå. Gjør man dette øker risikoen for konkurser når neste nedgangsperiode setter inn, fremholder Ellingsen.
Verdsettelse av aksjerForslaget om å øke verdsettelsen av aksjer i forbindelse med formueskattelikningen er ifølge HSH også et angrep på småbedrifter. - I brevet påpeker vi at for eiere av små, ikke-børsnoterte aksjeselskaper vil grunnlaget for formueskatt bli mer enn tredoblet, sier Ellingsen. Hun viser til at småbedriftenes problemer i kapitalmarkedet - og særlig egenkapitalmarkedet - er vel kjent, bl.a. fra Skånlandutvalgets utredning(NOU 1995:16 ) hvor det i denne forbindelse hevdes at mye taler for at en begrenset skattemessig særbehandling vil bidra til en mer samfunnsmessig optimal allokering av kapitalen mellom ulike fordringsobjekter.
SykelønnOgså forslaget til innstramning av sykelønnsordningen vil ifølge HSH få særdeles uheldige utslag.I brevet minnes det om at bedriftene i varehandel, i forretningsmessig tjenesteyting og i privat personlig tjenesteyting allerede i dag betaler ca. 2,5 milliarder kroner i sykelønn. En utvidelse av arbeidsgivers ansvar fra 2 til 3 uker vil øke byrden for disse med mellom 350 og 400 millioner kroner. Bare for bedriftene i varehandelen alene innebærer det nye forslaget en økning i sykelønnsutgiftene på bort imot 200 mill. kroner.- I brevet peker vi på at særlig småbedriftene - som det er mange av i vår medlemsmasse - er sårbare overfor sykefravær. Dette gjelder også selv om arbeidsgiver ikke må dekke sykelønnsutbetalingen. Med få ansatte er uforutsett fravær problematisk uansett, og forslaget vil legge sten til byrde.- Videre vil det trolig redusere bedriftenes interesse for å ansette grupper på arbeidsmarkedet som statistisk har høyt sykefravær som kvinner og eldre arbeidstagere og særlig småbedriftene vil helt klart bli mer tilbakeholdende mednyansettelser, sier HSH-direktøren. Hun mener alt i alt at den tidligere regjerings forslag til statsbudsjett klart viser at bekymringen for næringslivets konkurranseevne ikke stikker særlig dypt. - Et slikt budsjettoppleggt vil slå direkte ut i bedriftenes kostnader og bety en varig svekkelse av konkurranseevne, sier Anne-Grete Ellingsen.