Gjensidig respekt fremfor makt

Makt og penger er temaer som er gjenstand for betydelig interesse og beundring i mye av norsk dagspresse. Om makten brukes til noe fornuftig eller ei, synes å være vanskeligere for redaksjonen å uttale seg om. Den kraftige strukturendring, kostnadseffektivisering og konkurranseretting som er skjedd i de siste år innen norsk dagligvarehandel og dagligvareindustri, blir av populærjournalistikken gjerne nedkokt til et spørsmål om hvem som kontrollerer hvor mange milliarder. I tillegg er ofte artiklene preget av kort hukommelse og er løsrevet fra en litt større sammenheng. Det er synd, fordi pressen har en stor påvirkningskraft i opinionen. Slike forhold som er referert her, er ikke enestående for oss i Norge og eksempelvis i USA er det en bred debatt om dette. De som har sitt daglige virke i dagligvarebransjen, er mer opptatt av den jobben de skal gjøre - at det de steller med fungerer bra. Tidvis kan man høre bemerkninger om den kraftige maktforskyvning som skal være skjedd mellom leddene i verdikjeden - fra dagligvareindustri til dagligvarehandel, fra grossist til detaljist. Men denne form for resonnement nærmer seg det banale og har hos de «seriøse» veket plassen for begreper som omstrukturering, kostnadseffektivisering og konkurranse. Det er på gang et systematisk arbeid mellom aktørene for å forbedre samspillet mellom leddene i verdikjeden til fordel for pris og kvalitet overfor forbruker. Alle forstår og innretter seg etter at produksjonsfunksjonen, grossist/distribusjonsfunksjonen og detaljistfunksjonen må virke sammen. I en slik situasjon er det forbausende når forbundsleder Torbjørn Dahl i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund i dagspressen forleden hevder «Det er negativt at handelsnettet er blitt så konsentrert at 4 kjeder dominerer 97% av markedet med nøyaktig samme vareutvalg fra Lindesnes til Nordkapp». Han mener i tillegg det er umulig å slippe til med nye produkter og at lokale og regionale varianter utelukkes. Vi synes at en slik fremstilling dessverre gir et forenklet og fortegnet bilde av realitetenes verden, et bilde som NNN ikke kan være tjent med å legge til grunn for sin politikk. Det er stort sett norskbasert produksjon som selges i dagligvarehandelen. Det er ingen tvil om at næringsmiddelprodusentene og dagligvarehandelen fremmer et sortiment de mener er hensiktsmessig overfor forbrukeren og som inneholder svært mye lokale og regionale varer samt nylanseringer. Den omvelting som er skjedd i dagligvarehandelen, er kommet i kjølvannet av en kraftig konsentrasjon på industrileddet og er dessuten tilsvarende utviklingen i andre sammenlignbare land, eksempelvis i Vest-Europa - selv om vi var litt sent ute i Norge. Konkurranseaspektet er ivaretatt til fulle og konsentrasjonen i dagligvarehandelen i Norge er langt mer nyansert enn det NNN gir uttrykk for. Vi er i dagligvarebransjen ikke tjent med at en hel bransjegren blir på det nærmeste stigmatisert. I stedet bør vi ha gjensidig respekt for hverandre og samarbeide ut fra det som er realitetene i dag når det gjelder hvordan markedet fungerer og de politiske rammebetingelser. La oss for en stund glemme maktterminologien og i stedet gå forbrukerens ærend.