Grunn til skepsis overfor nors

Produktkrav kan komme inn på alle stadier i omsetningskjeden - produksjon, import, markedsføring og salg. For næringsmidler gjelder en omfattende EØS-lovgivning. Disse produktkravene kommer i tillegg til de krav som tidligere var fastsatt i norsk lovgivning. På produksjonsstadiet stilles det eksempelvis krav til spesiell tillatelse for bruk av tilsetningsstoffer (forskrift 1993/1378). Videre stilles det krav til blant annet renhet av tilsetningsstoffer (forskrift 1993/1378). På markedsføringsstadiet gjelder et generelt prinsipp om at reklame ikke skal villede (forskrift 1993/1385). Videre oppstilles en lang rekke krav til merking av innhold og emballasje (forskrift 1993/1385). Bestemmelsene regulerer i detalj forhold som varebetegnelse, ingrediensliste, holdbarhetsdato, språk og angivelse av produsentnavn. EØS-avtalens produktkrav til næringsmidler berører både norske næringsmiddelprodusenter og næringsmiddelmyndigheter. Næringsmiddelprodusentene blir berørt ved at deres virksomhet må tilpasses nye krav og standarder. Dette gjelder både de krav som allerede er fastsatt som ledd i gjennomføringen av EØS-avtalen og de krav som følger av lovgivningsprosessen som stadig pågår innen dette feltet. Eksempelvis har EU nylig vedtatt endringer i bestemmelsene om blant annet varebetegnelse og nettoinnhold i direktivet som regulerer lovgivning om merking og presentasjon av næringsmidler (endringsdirektiv 97/4 til direktiv 79/112). Endringsdirektivet kan forventes å bli gjort til del av EØS-avtalen og vil dermed gjelde for norske aktører. Det representerer en stor utfordring for norske produsenter å holde oversikt over hvilke nye regler som kommer slik at man eventuelt i forkant kan ta stilling til hvilke tilpasninger av produksjonen som vil bli nødvendige. Produktkravene stiller også norske næringsmiddelmyndigheter overfor utfordringer. Myndighetene skal gjøre EØS-regelverket om til norsk lovgivning. I tillegg skal myndighetene praktisere regelverket. Erfaringen etter at EØS-avtalen har vært i kraft i over to år viser at også for myndighetene kan EØS-regelverket være vanskelig å tolke og anvende. Det kan derfor være grunn til å stille seg kritisk til avslag på søknader eller pålegg som gis. Erfaring viser også at norske næringsmiddelmyndigheter ikke i enhver sammenheng benytter den tolkning av regelverket som ville vært gunstigst for de berørte produsenter. Likeledes har erfaring vist at norske næringsmiddelmyndigheter ikke har tilstrekkelige ressurser til å sikre ensartet anvendelse av regelverket overfor norske produsenter slik at disse behandles likt som andre lands produsenter. Nytt regelverk som vedtas i EU innebærer også nye utfordinger for myndighetene. Eksempelvis vil det nye regelverket om såkalte genmodifiserte næringsmidler medføre at norske næringsmiddelmyndigheter skal foreta den første vurderingen av om genmodifiserte næringsmidler skal gis markedsføringstillatelse innen en tidsfrist på tre måneder (forordning 258/97). Det er opp til produsentene selv å forvisse seg om at norske næringsmiddelmyndigheter sikrer norske produsenter av næringsmidler samme markedsadgang som sine innenlandske og utenlandske konkurrenter.