Hjelpeløse ekstrahjelper

Situasjon 1 - Fiskedisken

4 - 5 kunder venter på hjelp. I ferskvareområdet er det kun en person som er satt til å ivareta kundeservicen. Dette er en ung jente, sannsynligvis en skoleelev med ekstrajobb noen timer pr. uke. Etter å ha gjort seg ferdig med kundene i delikatessedisken, kommer hun og tilbyr sin assistanse på en hyggelig måte. Kunden foran meg er en frue som ber om 3 stk. seifilet. Ettersom jeg har en viss erfaring med fisk, blir jeg litt forskrekket når jeg ser at medarbeideren velger ut og pakker inn torskefilet. Jeg kvier meg litt for å si noe, kunden får jo en vare som ifølge prisoversikten koster 30 kroner mer pr. kilo. Men da kunden, som for øvrig snakker dansk, peker på seifileten og spør hva slags fisk det er og får til svar at det er torskefilet, kunne jeg ikke unnlate å bemerke at her skjer det nok en forveksling av fiskeslagene. Da kunden og hennes ektefelle samstemmer, blir medarbeideren først forvirret og ganske rød i toppen. Hun påkaller deretter sin sjef/avdelingsleder som oppholder seg på bakrommet (trafikkbildet tilsier vel at han burde deltatt i salgsarbeidet). Avdelingsleder kommer til, blir forelagt problemet og forklarer høylydt medarbeideren forskjellen på sei- og torskefilet. En tydeligvis svært flau ung medarbeider plukker frem, veier og pakker inn seifilet til kunden mens det utveksles en del muntre kommentarer blant kundene.

Situasjon 2 - Fiskedisken

Som neste kunde skulle jeg kjøpe lettsaltet torsk. Ettersom dette ikke fantes, spurte jeg medarbeideren om ueren som lå i disken var salt? \"Nei, den er sprengt\" var svaret jeg fikk. Mitt tilleggsspørsmål var da om den kunne kokes uten utvanning? \"Aner ikke, men jeg skal undersøke\" var svaret. Avdelingsleder ble nok en gang tilkalt og ga en grei orientering om hvorledes jeg skulle behandle ueren. Nok en gang en medarbeider som sikkert følte at hun ikke strakk til ved utførelsen av sine pålagte arbeidsoppgaver. Kvaliteten på ueren var bra, men ettersom jeg bor i et område med alternative tilbydere av fersk fisk. taler alt for at jeg neste gang velger et innkjøpssted med kvalifisert service.

Situasjon 3 - Utgangskassen

To av kassene var i drift og det var tendenser til kødannelser. En medarbeider kommer til kassen ved siden av den hvor jeg står sammen med en ung gutt, tydeligvis en skoleelev, som skal tiltre ukens ekstrajobb. Det gis en del informasjoner og gutten får bistand med å få kassaskuffen på plass. Før medarbeideren forlater området henvender han seg til meg og sier at jeg kan komme over til den nyåpnede kassen. Ekstrahjelpen er tydeligvis svært utrenet og oppdager etter at varene er lagt opp på transportbåndet og første vare har passert scanneren at selve kasseregistret er låst slik at videre registrering ikke er mulig. Ingen av de disponible nøkler passer, og etter en viss fomling forsøker han å tilkalle hjelp ved bruk av callingsystemet. Etter noen mislykkede forsøk på å få assistanse og for skoleeleven noen pinlige minutter/sekunder, ber han høflig om jeg kan ta med meg varene og gå over i en annen kasse. Varene plukkes ned i vognen igjen og jeg forflytter meg for åstille meg bakerst i en ny kassekø.

Ufrivillig hjelpeløshet

Jeg har her beskrevet tre situasjoner opplevd av meg selv som kunde under ett og samme butikkbesøk. Kanskje er jeg en kunde som er mer enn vanlig kritisk og observant med hensyn til hvorledes oppgavene løses i bransjen, eller kanskje har dette vært et sammentreff av en rekke uheldige omstendigheter i det aktuelle supermarked? Jeg vil heller ikke påstå at dette er slik jeg alltid opplever bransjen. Men uansett unnskyldninger eller forklaringer var disse opplevelser nok et bevis på at skoleelever og andre som kun er på jobb noen timer pr. uke alt for ofte havner i situasjoner der de føler seg hjelpesløse i sitt møte med kundene. For de fleste supermarkeder er bruk av deltidsansatte og ekstrahjelper en nødvendighet for å kunne holde en lav lønnsprosent og samtidig få avviklet arbeidet i forbindelse med trafikktopper, lange åpningstider og ubekvemme tider og fridagsordninger for heltidsansatte. Det har vel heller ikke vært spesielt vanskelig å få nok søkere til denne type stillinger.

Ta vare på motivasjonen

Ungdom under utdanning representerer en betydelig arbeidskraftressurs for bransjen. I utgangspunkt er dette motivert ungdom som er innstilt på å gjøre en skikkelig innsats for å tjene noen ekstra kroner som kan spe på lommepengene eller trange studielån. Spørsmålet er om de enkelte butikker og bransjen har råd til å la denne ressursen gå for \"halv maskin\" og/eller la unge medarbeidere få stadige opplevelser gjennom arbeidet som virker demotiverende og bidrar til å utvanne forretningens ønskede profil? Undersøkelser har vist at unge mennesker i alt for stor grad blir satt til å utføre arbeidsoppgaver i butikkene uten tilstrekkelig opplæring. Oppgavene er svært ofte av rutinepreget karakter. Dersom viktigheten av at disse blir utført som foreskrevet ikke er tilfredsstillende klargjort, kan oppgavene kanskje virke noe unødvendige for den/de som blir satt til å utføre arbeidet. En opplæring som bidrar til å skape større innsikt i effektiv butikkdrift, vil kunne skape større grad av selvdrift blant medarbeiderne. I dag er det nok alt for mange ekstrahjelper som i lange perioder bare går og venter på at en leder skal gi beskjed om at det er nye oppgaver som skal løses. De situasjoner som er beskrevet, forteller nødvendigheten av at medarbeidere som skal ivareta salg og kundebehandling gis en tilfredsstillende faglig trygghet gjennom opplæring og informasjon satt i system. I en situasjon hvor ungdomskullene reduseres kraftig i årene fremover, har ikke bransjen råd til å miste verdifull rekruttering på grunn av mangelfull opplæring. En del av bransjens aktører har vel heller ikke råd til å miste flere kunder av samme grunn.