Informasjon kan hindre \"kjøtt

I EU-landene har matvareprodusentene lenge vært klar over at nye holdninger til mat er i ferd med å feste seg i folks bevissthet. Mange av disse holdningene har sammenheng med påvirkning fra selvoppnevnte organisasjoner som går inn for å påvirke holdninger til mat. Det kan være vegetar-fanatikere, organisasjoner som er mot transport av dyr, grupper som bekjemper produksjon av genspleisede produkter og annen bruk av bioteknologi.

Økende kjøttvegring

Alt dette har akkumulert en økende skepsis til mange produkter, en skepsis som har gått over til redsel. Kjøttvegring på tvilsomt grunnlag er derfor i ferd med å bli et problem i mange av disse landene. Einar Risvik er for tiden koordinator i et EU-prosjekt som omhandler forbrukerholdninger til mat. - Et fenomen som kjøttvegring er i sterk vekst i mange EU-land, og produsentene er bekymret. Det har de også grunn til å være, for mye av denne vegringen er basert på tvilsomme og lite vitenskapelige forestillinger. Fanatismen får bre seg - og det er vanskelig å nå frem med argumentasjon som vitenskaplig motbeviser mange tvilsomme påstander. - Hvordan begrunner du denne økende påvirkning mot forbrukerholdninger til mat? - Jeg er ikke i stand til å gi et svar som er vitenskapelig begrunnet. Personlig tror jeg dette kan ha noe å gjøre med at folk føler seg stadig mer fremmedgjort i forhold til det samfunnet de lever. De er ikke i stand til å påvirke de store linjer i politikken, og de føler seg ofte hjelpeløse i det store samfunnsmaskineriet. Derfor interesserer man seg for smale områder hvor man har mulighet til å påvirke opinionen. Det kan dreie seg om forhold som har å gjøre med vegetarprodukter, bioteknologi, transport av kalver over Kanalen, etc etc.

Bakterier er farligere enn genmat

Det er da også betegnende at det er stor forskjell på det vitenskapen frykter i matvarer og det forbrukerne er opptatt av. Vi som jobber i dette området frykter naturlig toksiner og bakterier som kan føre til matforgiftning, mens de som ikke har kunnskap, frykter for eksempel alle tilsetningsstoffer med E i navnet. Bare det at et tilsetningsstoff har et E-nummer, oppfatter man som et faresignal. Da hjelper det lite å fortelle at også mange vitaminer brukes som tilsetningsstoff og har sitt eget E-nummer. Man er redd for å svelge mat som er et resultat av genmodifiserte produkter, men man svelger uten videre påstander uten vitenskapelig holdbarhet. Det synes som om at dess mindre man kan om mat, dess lettere lar man seg påvirke. Det er også verd å merke seg at fenomener som kugalskap og skrapesyke har påvirket matvaner over hele Europa. Men også når det gjelder slike fenomener gjelder det å holde hodet kaldt, og forsøke å trenge gjennom med informasjon som er vitenskapelig fundert. Men Risvik innrømmer at det ikke alltid er like lett, spesielt ikke når det gjelder et fenomen som skrapesyke, der det er et betydelig motsetningsforhold mellom leg og lærd.

Fremmedgjøring til produksjonen

De nye holdninger er til dels et resultat av fremmedgjøringen i forhold til produksjon av mat. I mange europeiske land har dette fått utvikle seg raskere enn i Norge som tradisjonelt har hatt en større nærhet til produksjonen. Men også vi er i ferd med å forandre oss. - Vi ser klare tendenser i Norge til denne fremmedgjøringen. Folk vemmes for å rense en fisk eller renskjære et stykke kjøtt for sener og hinner. Jeg kjenner mange som synes det er vemmelig å dele opp en kylling. Jeg husker tydelig et innslag fra lørdagsunderholdningen på TV for ikke så lenge siden. Da sa en kjent artist at han ikke likte å spise mat hvis han kjente igjen dyret på tallerkenen. Dette er holdninger vi må ta alvorlig, og vi ser klare tendenser til at de også er i ferd med å feste seg også i Norge. Det er mulig å motvirke disse holdningene med informasjon. Jeg tror at skolen her har en viktig oppgave. Elevene bør lære om mat, de bør kunne rense en fisk, og vende seg til å se et kjøttstykke som en matvare, som et ledd i en biologisk matvareproduksjon.

Bransjen har en oppgave

- Hva med matvarebransjen? Kan bransjen påvirke utviklingen? - Ja, bransjen har et visst ansvar, og kan være med på å påvirke positivt. Vi har de siste tiden hatt en del fagkonkurranser i kjøttbransjen, og det bidrar til å endre både bransjens og folks holdninger til mat. Her dreier det seg ikke bare om vegring, men også om forholdet til kvalitet. Ta en detalj som produksjon av pølser. For ikke så mange år siden var bransjen bare opptatt av å konkurrere på pris. Men utviklingen har vist at det går enn å produsere og selge pølser som er dyrere enn alle andre pølseprodukter. Det hele har altså å gjøre med holdninger. Det gjelder å være målbevisst og tålmodig når det gjelder informasjon - og hele tiden være klar over at det er enklere å skremme enn å gjøre folk trygge. Det krever ti ganger så mye energi å informere om de gode sidene ved matproduksjonen enn å skremme folk fra å kjøpe de samme varene, sier forskningsdirektør Einar Risvik til Fritt Kjøpmannsskap.