LEDER: Juice må da være

Det er skjedd innimellom at ernæringseksperter har hevdet at for høyt forbruk av rødt kjøtt og melk er usunt. Litt i etterkant av at slike påstander lanseres, tar produsentsamvirket gjerne til motmæle og viser til annen dokumentasjon for det motsatte syn og at alternativet til melk er øket forbruk av brus som i hvert fall ikke er bedre for helsen. Men det finnes naturligvis andre alternativer hvorav eksempelvis frukt- og grønnsaksjuicer som de fleste antagelig ville rangere høyt sunnhetsmessig. Men de er så forbasket dyre i forhold til melken. Hvilken husholdning ville kunne satse på eplejuice i kartong i dagens Norge som fast drikke for en tørstende barneflokk - med flere kroners prisdifferanse i forhold til melken ? La oss som et tankeeksperiment si at eplejuicen kom ned i kr. 10,- pr. liter i pris til forbruker inkludert kostander for dekning av produksjon, distribusjon, markedsføring etc. samt fortjeneste til leddene. Da ville man nærme seg melkeprisen faretruende. Hvis vi nå filosoferte videre slik at emballasjeavgiften for kartong ikke bare ble ilagt når det var juice i kartongen, men også når det var meieriprodukter i den. Da ville prisdifferansen til forbruker gå mot null. Men melkeprisen er administrativt fastsatt for å opprettholde sysselsettingen i landbruket og sikre bosettingen i distriktene i Norge samt for å begrense husholdningenes utgifter til mat. Og eplejuiceproduksjonen i Norge er tydeligvis dyr. Import burde kunne være aktuell, men akk, her kommer tollvernet inn og skaper hindringer. Før sommeren dukket det i et supermarked i Oslo-området opp en lovende importert spansk eplejuice av en ypperlig kvalitet og til bare 12. kr. literen. Flere barnefamilier begynte nok fortrøstningsfullt å kjøpe inn utfra den tankegang at vi drikker for mye melk, men ønsker heller ikke å gå over på brus. Juicen fant nåde for kritiske og tørste barnemunner og fikk over noen uker fast plass i kostholdet. Men akk, etter sommeren var den borte og familiene tilbake til å drikke melk/isvann. Regjeringen arbeider etter oppdrag fra Stortinget for å få en ny og mer markedsrettet markedsordning for melk bl.a. med omsettelige melkekvoter. Nesten alle er nå enige om at vi trenger konkurranse i melkesektoren. Dette er en positiv utvikling sett fra forbrukerens synspunkt. Likevel tør vi gjette på at det er lang vei igjen før rammebetingelsene blir slik at en norsk forbruker kan velge det sunneste alternativ uten at det blir for dyrt. Dette burde være viktige faktorer også når det gjelder den kommende nedbygging av tollvernet.