Leder: Konkurranse i kjøttbran

Det er betydelig strukturendringer på gang i norsk kjøttbransje. Det er i seg selv ikke mer enn naturlig fordi også Norge sakte men sikkert gjennom EØS-avtalen blir en del av det vesteuropeiske marked. Oppmerksomheten rettes mer og mer mot å få bransjer med bærekraftig økonomisk utvikling som forbereder seg til og styrker seg for en konkurransesituasjon. Regjeringens politikk ligger fast i Stortingsprop. nr. 8 om «Landbruk i utvikling». Hovedstrategien er å skape et mer robust landbruk bl.a. gjennom økt konkurransekraft og redusert kostnadsnivå. Så kom nyttårssjokket med meldingen 2. januar om at Yggeseth A/S med datterbedrifter var solgt til norsk kjøttsamvirke. Dermed øket kjøttsamvirket sin andel av skjæremarkedet fra rundt 50 til opp mot 60% og forsterket samtidig sin dominans i råvaremarkedet. Dertil kom at kjøttsamvirket har eneretten på markedsregulering av kjøtt i Norge. Eieren som foretok salget har i lang tid vært den mest fremtredende tillitsmann i nettopp privat kjøttbransje. Hans argument for å selge er bl.a. at trusselen fra utlandet er vel så farlig som konkurranse innenlands, slik at man nå må slutte å tenke privat kontra samvirke. Omstruktureringen til mer profesjonelle enheter innen privat kjøttbransje er positiv. Men det er betenkelig at det allerede dominerende kjøttsamvirket skal få styrket sin posisjon ytterligere ved å kjøpe seg inn i private bedrifter basert på finansiell styrke ervervet gjennom dominans. Vi kan ikke akseptere det argument at stordrift innenlands uten konkurranse er et tjenelig virkemiddel for å sikre en bærekraftig kjøttbransje når den internasjonale konkurransen hardner til. Vi har notert at store aktører i matvaremarkedet som Orkla Foods og NorgesGruppen er skeptiske til samvirkets oppkjøp. Et enda mer vidtgående forsøk fra landbrukssamvirkets side på å styrke en allerede dominerende posisjon er samarbeidet om felles ferskvaredistribusjon mellom de største bedriftene i landbrukssamvirket på tvers av varegruppene. Konkurransetilsynet bør våkne opp også for å sikre at ikke den kraftige konkurransen det er på handelsleddet når det gjelder matvareomsetningen, blir svekket av av stadig mindre konkurranse på produsentleddet.

Fiske-Norge spiser mindre fisk

En undersøkelse som Markeds- og Mediainstituttet har foretatt for Norske Sjømatbedrifters Landsforening, viser at andelen fisk til middag er synkende her i landet selv om laks og lakseprodukter har beholdt sin posisjon hos forbrukerne. Fisk er utvilsomt ernæringsmessig riktig kost. De fleste ville nok ut fra ernæringspolitiske syn beklage det lavere fiskeforbruk. Man kan i det hele tatt spørre seg om årsaken til at vi forbrukere som lever i et sjø-, kyst- og fiskeland uten like - ikke setter denne maten høyere. Eksporten av fisk kan ingen klage på. Men sjømatkulturen i Norge synes ikke under positiv utvikling. Vi tror det har mye med omsetningssystemet og manglende konkurranse i fiskerisektoren å gjøre. Landbrukssamvirket og privat kjøttproduksjon er blitt mer og mer forbrukerrettet og satser mye på informasjons- og reklamevirksomhet for sine produkter. Det kan virke som om fisk ligger et hestehode bak både på dette felt og når det gjelder effektiv omsetning gjennom butikkene. Vi håper bransjen nå bidrar til at norske sjømattradisjoner kan blir styrket.