Næringspolitisk offensiv

I dette arbeidet fremholder han at det i første rekke er Norges Colonialgrossisters Forbund (NCF) som representerer de tre hovedgrupperinger i privat dagligvarehandel i Norge. Det er dessuten etablert et nært samarbeid på området med Forbrukersamvirket. Dagligvarehandelen består av to hovedfunksjoner. Den ene er grossist/distribusjonsfunksjonen og den andre er detaljist/butikkfunksjonen. Disse to funksjoner utgjør hver sitt marked og spesialitet og består av store bedriftssystemer. Dagligvarebransjen er en vidtfavnende bransjegren med rundt 50.000 arbeidsplasser og er slik sett like betydelig som hele norsk næringsmiddelindustri. Ifølge Kringlebotten er dette en industri som har tradisjon på å drive næringspolitikk basert på en rekke interesseorganisasjonber som har spesialisert seg på ulike funksjoner og forhold på produsentleddet.

Nyansert konkurransesituasjon

Når det gjelder påstanden at konsentrasjonen i norsk dagligvarehandel er blitt for sterk, understreker han at det er hard konkurranse både på grossist- og detaljleddet mellom de fire grupperingene. Konkurransesituasjonen er betydelig mer nyansert enn hva man får inntrykk av gjennom media. Eksempelvis består den største detaljistgrupperingen av mange nasjonale og regionale kjeder som opererer i tildels sterk konkurranse med hverandre. Det er også store bedrifter på grossist/distribusjonssiden som ivaretar sin del av konkurransen. - Dessverre har enkelte innen organisasjonslivet på landbrukssiden og i fagbevegelsen fremstilt det slik at maktkonsentrasjon i handelen skjer til fortrengsel for landbruk og forbrukere, sier Kringlebotten. Han mener dette er en lite konstruktiv holdning både fordi den ikke stemmer med de faktiske forhold og fordi den skader mulighetene for enda bedre utnyttelse av samarbeidspotensialet i verdikjeden for.

Samarbeidspartner

- Vi regner imidlertid med at politikere, myndigheter, landbruket og dets organisasjoner og næringsmiddelindustrien ellers - etterhvert ser på dagligvarehandelen som en samarbeidspartner på linje med de andre aktørene og tar hensyn til vår oppfatning, sier Kringlebotten. Han minner i denne forbindelse om at dagligvarehandelen er fullt på linje med de bestemmende myndigheter og landbruk i at norskbasert matvareproduksjon står helt sentralt, både med hensyn til å sikre arbeidsplasser og kjøpekraft, samtidig som det aksepteres at norske spisevaner og kultur har sin egen kvalitet. Dette hindrer ikke at det blir virksom konkurranse i markedet også i form av noe import.

Lojal handel

Kringlebotten påpeker videre at det er liten tvil om at norsk dagligvarehandel gjennom årene har vært svært lojal overfor norskbasert industriproduksjon. Faktisk kan man nesten si at den har vært «industridominert». Det gjenspeiles bl.a. i den hittil svært lave andel av private handelsmerker i Norge. NCFs adm. direktør kommer tilbake til det næringspolitiske samordningsarbeidet som nå skjer i norsk dagligv arehandel. På denne måten settes bransjen istand til å påta seg det ansvar den bør ha som en sentral aktør i norsk nærings- og samfunnsliv. Gjennom Dagligvarehandelens Miljø- og emballasjeforum samordnes amordnes saksbehandlingen på områder som emballasjepolitikk, emballasje-avgiftspolitikk og miljø og matsikk. I dete forum deltar både organisasjonene og grossist- og detaljistgrupperinger inkludert NKL. Miljø og emballasje Kringlebotten fremholder at man i 1997 vil fortsette samarbeidet med råvareleverandørene, emballasjeprodusentene og dagligvareindustrien for å få til et formålstjenlig system for innsamling og gjenvinning av brukt emballasje. Gjennom avtaler med Miljøverndepartementet har en samlet bransje påtatt seg ansvaret for å organisere et system som innebærer at en vesentlig andel av brukt emballasje samles opp gjenvinnes. I dette arbeidet samarbeider man med kommuner og andre interesserte instanser.

Egenrådig Finanskomité

- Vi arbeider også med å få etablert et tilsvarende system for gjenvinnbar drikkevareemballasje, Resirk. Ifølge et meget klart brev fra ESA til norske myndigheter er avgiften et brudd med EØS-avtalen. Regjeringen foreslo avgiften opphevet, men så har altså et flertallet i Stortingets finanskomité gjennom salderingsvedtaket gått ESA og regjeringen midt imot. De bruker arbeidsplasser som ett argumen, noe som neppe er et godtagbart svar fra ESA. Vi avventer nå hvordan ESA vil reagere på det brudd på EØS-avtalen salderingsvedtak innebærer, sier Kringlebotten.

Kjøttrestriksjoner

Av andre felles næringspolitiske saker i nosk dagligvarehandel nevner han at bransjen er gått ut med støtte til kjøttbransjens oppfølging av Forbrukerrådets ønske om at kjøtt fra skrapesyk sau og kontaktbesetninger ikke skal selges til forbrukerne i butikkene. I samarbeid med EuroCommerce/Handels og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) har bransjen også fremsatt ønske om at forbrukerne har rett til å informasjon som gjør det mulig å velge mellom genbehandlet og ikke-genbehandlet mat. - Samtidig har vi bedt amerikanerne om ikke å blande inn genbehandlede soyabønner i resten av avlingen ved årets innhøsting. - Samlet skulle de nevnte initiativer vise at norsk dagligvarehandel blir seg stadig mer bevisst sitt ansvar overfor forbrukerne når det gjelder miljø og matsikkerhet og at problemstilinger som angår disse områder vil stå sentralt for bransjen i 1997, slutter adm. direktør Steinar B. Kringlebotten.