Resirk ikke i revers
-Et pant- og retursystem for engangs drikkevareemballasje med høy returprosent er helt nødvendig med de langsiktige rammebetingelser vi har i Norge , sier adm. direktør Steinar B. Kringlebotten i Norges Colonialgrossisters Forbund til FK.Han viser til Sverige hvor myndighetene forlengst har oppfattet at emballasjeavgifter på miljøgrunnlag ikke kan forsvares i et markedssystem . I tillegg har Sverige vært et foregangsland med hensyn til å etablere næringslivsorganiserte selskaper for oppsamling og gjenvinning av brukt emballasje. På drikkevaresiden har de etablert en pant- og returordning for gjenvinnbar emballasje som fungerer utmerket i praksis. Årsaken til at pant benyttes er man har ønsket å opprettholde ombrukssystemet for glassflasker som et tilbud til forbrukerne. Konsekvensen av det er at ombruksflasker - glass eller pet - leveres tilbake til butikken fordi forbrukeren får betalt for jobben. - Følgelig måtte løsningen bli å lage et tilsvarende pant- og retursystem for gjenvinnbar drikkevareemballasje også hvis man skulle samle opp og gjenvinne denne emballasjen. Uten en slik ordning ville forbrukeren måtte legge brukt engangs drikkevareemballasje i søpla hjemme eller bringe de tomme boksenen til et oppsamlingssted.- Dette vil i så fall kreve et helt annet innsamlings- og gjenvinningssystem fra kommunenes og andre aktørers side enn det er lagt opp til i rammebetingelsene for avfallspolitikken., sier Kringlebotten . Han fremholder at dagligvarehandelen gjennom de opprettede materialselskapene har vist at det nytter med frivillige avtaler fremfor såkalte grønne avgifter. - Får vi til et fungerende næringslivsorganisert «materialselskap» også for gjenvinnbar drikkevareemballasje, slik det er lagt opp til med Resirk, burde vi også her slippe offentlige miljøavgifter på emballasjen, sier han
Resirk er basert på et ønske fra norsk dagligvarerhandel om å skape like konkurransebetingelser for engangs drikkevareemballasje og ombrukssystemet. Bransjen ønsker både virksom konkurranse i form av øket import og for å oppnå økt konkurranse mellom emballasjeprodusentene .og ingen har kunnet foreslå noe bedre system enn Resirk for å få til dette. -Kringlebotten forteller at svenskene som altså ikke har noen miljøavgifter på emballasje, har funnet det fordelaktig å opprette sitt eget Resirk (Returpack) , men uten at det svenske ombrukssystem for brus og øl er nedlagt eller tenkt nedlagt. Returpack fungerer altså parallelt med pant og retursystemet for ombruksflasker i Sverige.
Når det gjelder den senere tids kritiske røster fra detaljisthold i forbindelse med Resirk synes Kringlebotten det er rimelig at det foretas en nøye vurdering forutsetningene for de store investeringer i butikkustyr/automater etc. som er nødvendig for å realisere Resirk. På den annen side vil butikkene spare inn betydelige beløp i lavere håndteringskostnader for enveisemballasje i forhold til ombruksflaskene. Dessuten blir det mer konkurranse i verdikjeden som nevnt inkludert en betydelig besparing ved at brus og øl i engangsemballasje kan samdistribueres med de andre varene i butikkens sortiment via dagligvarehandelens distribusjonssentraler.
- Det er nå ett år siden Resirk ble etablert ikke minst etter et svært klart ønske fra detaljleddet i dagligvarehandelen. Ledelsen i Resirk har fulgt opp sitt mandat og arbeider intenst med å legge forholdene til rette for at systemet kan bli operasjonelt basert på nær kontakt med markedsaktørene. Mye tyder på at mer tid trengs enn opprinnelig tiltenkt for å utmeisle alle enkelthetene i Resirk som tross alt blir et stort og omfattende nasjonalt system. Dette er ikke overraskende. Personlig er jeg ikke i tvil om at dette systemet vil måtte komme på banen forutsatt at myndighetene ikke legger inn nye prohibitive avgifter på engangsemballasje og at grunnavgiften fjernes slik som EØS har pålagt Norge. Jeg beklager presseoppslag om at Resirk er i revers og tror ikke det er dekning for den type betegnelse, sier Steinar B. Kringlebotten.