Skal ? skal ikke?

Men medaljen har en bakside - bl.a. risiko for å overføre antibiotikaresistens og allergi via genmodifiserte produkter. Hvordan vil dagligvarehandelen og forbrukerne forholde seg til dette?

Spørsmålet blir nok engang: Billigere mat - til hvilken pris? Ikke så rart at bøndene og landbruksindustrien trenger litt tid til å drøfte problemstillingen før man tar endelig stilling til hvordan teknologien bør tas i bruk. I denne prosessen - som vil bli avsluttet innen utgangen av 1997 - ønsker landbruksnæringen en nær dialog med dagligvarehandelen.

På skrivebordet mitt ligger et brev fra Direktoratet for naturforvaltning. De vil ha synspunkter på en søknad fra et nederlandsk firma som ønsker å selge genmodifiserte frøpoteter. Disse potene har et endret innhold av stivelse. Plantene er også tilført resistens mot de antibiotiske stoffene kanamycin, neomycin og amikasin. Potetsorten skal markedsføres som dyrefôr og til industriproduksjon av stivelse. Den skal tilsynelatende ikke brukes som mat.

Dette eksemplet passer godt inn i diskusjon om GMO (genmodifiserte organismer) i landbruket. En ny type potet er tilført egenskaper ved hjelp av genteknologi som gjør at potetindustrien kan produsere mer stivelse for samme mengde potet.

Hvem tjener på GMO-produkter?Siden denne lille epistel er skrevet i et fagblad for kremmere, får vi begynne å argumentere slik kremmere tenker. Altså: er det mulig å tjene mer penger på GMO-produkter, rent generelt?Jeg tror ikke det, verken for bonden, grossisten eller kjøpmannen. Støtten for denne konklusjonen følger av enkel økonomisk teori. Enten kan bonden produsere billigere enn før, eller potetindustrien trenger mindre potet enn før for å produsere en gitt menge potetmel. I et overskuddsmarked vil det være et konstant prispress. I første tilfelle vil bondens tilbudskurve parallellforskyves. Han produserer mer effektivt enn før, og kan akseptere en lavere pris. Eller i det andre tilfelle vil industrien trenge færre bønder/mindre potet til å produsere råvaren til stivelsesproduksjonen. De to som kan tjene på dette er firmaet som har konstruert en smart GMO-potet, eller forbrukeren som kan få kjøpt billigere potetmel fordi industrien råvarekostnader har gått ned.Noen vil kanskje reagere på denne banale logikken. Jeg tror likevel den er verdt å tenke over.Gode kjøpmenn vil gjerne ha tilfredse kunder, og det er grunn til å tro at kjøpmennene vokter på holdningene blant forbrukerne når de tar standpunkt til GMO-varer.

Bondens dilemmaI utviklingen av det moderne landbruket har bonden tatt i bruk hjelpemidler som har forenklet produksjonen, bedret lønnsomheten og økt kvaliteten på produktene. Vi har sprøytet epler mot sopp og mark, og kornet mot insekter, sopp og ugras. Vi har gjødslet etter alle kunstens regler, og fått stadig større avlinger. Matproduksjonen er blitt billigere, men vi har hatt mange problemer underveis. Sprøytemidler som vi trodde var ufarlige, var ikke så ufarlige likevel. Mineralgjødslen vi kjøpte av Norsk Hydro har skapt forurensning fordi et overskudd av næringssalter har rent ut i vassdragene. Vi har erfart av små mengder tungmetaller har skapt bekymring hos dem som vokter på øko-systemene. Det moderne jordbruket har fått mange kritikere, og det bekymrer oss. Norske bønders strategi for overlevelse kan ikke være å produsere matvarene billigere enn i Danmark og Tyskland. Det er en umulig strategi. Vår strategi må være kvalitet i alle henseende. Forbrukerne må ha tillit til våre produkter, og vi må vokte om den tillit vi har klart å skape.Det er en betydelig skepsis blant forbrukerne til GMO-produktene. Med respekt for kundene i vårt norske matvaremarked vil bøndene gå ytterst forsiktig frem for ikke å risikere å miste tillit. Bøndene er selv meget kritiske til bruk av GMO-teknologien. De er redde for å tukle med naturen på en slik måte at deres fremtidige levebrød settes i fare. Svært mange bønder har også en ydmykhet i forhold til ?skaperverket,?og opplever GMO-teknologien som å gå over en terskel.

Hva sier fagfolkene og myndighetene?Det er lite støtte å hente hos fagfolkene. De besitter mye kunnskap om biologien og botanikken, men de er jo ikke enige. Myndighetene nøler, og følger utviklingen nøye. Gjennom EØS-avtalen legger EU sterke føringer på hvilke regler som skal gjelde i Norge. WTO vokter også medlemslandene slik at GMO-problemstikken ikke gjøres til en skjult handelshindring. De forlanger dokumentasjon på at GMO-produkter er farlige.Det er naivt å se bort fra at store multinasjonale selskap, som har investert milliarder av kroner i GMO-forskning, antagelig driver en betydelig lobbyvirksomhet for å ufarliggjøre denne teknologien. Disse firma har engasjert offentlige forskningsinstitutter over hele verden til å hjelpe seg, og mange forskere er blendet av de muligheter som den nye teknologien gir.

Stort tempoGMO-produktene kommer for fullt. Amerikanske bønder har fått tilgang til en GMO-basert soyabønne, som de kan sprøye med et bredspektret ugrasmiddel. Alle andre vekster i åkeren dør, unntatt soyabønnen som er gjort motstandsdyktig mot middelet. DeNoFa Fabrikker i Fredrikstad lager soyaolje, og forsyner det meste av norsk næringsmiddelindustri med vegetabilske olje. DeNoFa sliter med å skaffe leverandører av soyabønner som kan garantere at det ikke er GMO-bønner i leveransene.Det kommer nye varianter av poteter, sukkerroer og mais som alle er genmodifiserte. Her gjelder det å unngå ?kjekke? standpunkter. Antagelig vil ikke kjøpmann ha oversikt over hvilke produkter i hyllene som er basert på GMO, og hvilke han kan garantere.

MerkingJeg tror ikke norsk landbruk klarer å stå mot det presset som ligger i GMO-teknologien. Næringen må derfor ha en god dialog med myndighetene slik at vi går forsiktig frem. Kanskje vil noen beskylde landbruket for å ha vikarierende motiver, og at det ligger en skjult proteksjonisme bak. Jeg oppfatter det ikke slik. Det er en ærlig ?føre var? holdning. Sannsynligvis er det en like stor skepsis blant forbrukerne som blant bøndene.Myndighetene arbeider med merking av matvarer som er GMO-baserte. Det fører for langt å kommentere prinsippene for merking, men jeg har tillit til at myndighetene sikrer forbrukerne informasjon og en valgmulighet.

Tillit ? og billigere matvarerNorske bønder vil fortsette arbeide med å få til en kostnadseffektiv produksjon. Dette kan vi gjøre mye med, også uten GMO-teknologien. GMO-spørsmålene er viktige og vanskelige. Vi håper på en god og tillitsfull dialog med handelen om hvordan vi skal takle de mange og varierte spørsmål som denne saken reiser.