Skriveleif kan koste kunder

Kanskje har du det utenfor butikken din, sannsynligvis har du sett det hos en av konkurrentene: Prangende reklameplakater eller helsides avisannonser som reklamerer med kotteleter, baquetter, soya olje eller Salo. Norsk rettskrivning blir stadig dårligere - og dagligvarebransjen fremhever seg ikke som noe lysende eksempel.

Kunde-tap

Men skrivefeilene er mer enn et sjarmerende særtrekk - det er et irritasjonsmoment for mange kunder. - Plakater med skrivefeil gir et dårlig førsteinntrykk av forretningen, fastslår førstekonsulent Ståle Løland i Norsk språkråd. Han er klar i sin tale: Mange kunder reagerer på skrivefeilene - enkelte er så opptatt av dem at de bestemmer seg for å handle et annet sted.

Apostrofen

Det er ikke bare på norsk språket er vanskelig for kjøpmennene. På engelsk er for eksempel \"greengrocer?s apostrophe\" et begrep. Grønnsakshandlerne har en spesiell tendens til å henge på noen ulovlige apostrofer i flertallsuttrykk som \"apple?s\" og \"pear?s\". Når britene i en Sunday Times-meningsmåling blir spurt om å ramse opp det som irriterer dem aller mest her i verden, trekker 0,4 prosent frem apostrofene til kjøpmennene - helt uoppfordret. Det høres lite ut, men i Norge vil samme resultat bety nærmere 15 000 potensielle kunder som ikke kan tenke seg noe mer irriterende her i verden enn en apostrof for mye. - Vi har arbeidet mye med tilsvarende problem på norsk, forteller Løland. Også norske plakat- og annonseskribenter har en tendens til å henge på apostrofer både her og der.

Gruppe-feil

Andre typiske næringsliv-feil dukker opp i firmanavnene. Én ting er reklamebransjens økende krav om å skrive lange firmanavn konsekvent med store bokstaver (så synes de bedre). En annen vanlig skrivefeil dukker opp når ordene skal deles. NorgesGruppen og Hakon Gruppen er for eksempel feil, understreker Løland. Navnene skulle vært skrevet i ett ord (Norgesgruppen) eller med bindestrek (Hakon-Gruppen). Informasjonssjefene Line Uppard og Erik Dahl trekker frem at det grafiske uttrykket i firmalogoen gjerne kommer først, og at skrivemåten i tekst tilpasser seg det. - Hakon Gruppen er også et grafisk uttrykk. Jeg ser ikke dette som noe stort problem, fastslår Dahl.

Kunde-brev

Line Uppard, på sin side, var direktør ved Christiania GlasMagasin (sic) før hun begynte i NorgesGruppen. - Der opplevde jeg å få skriftlig henvendelse fordi vi forkortet \"etasje\" med \"etg\" - vi ble gjort oppmerksomme på at det riktige skal være \"et\". Det viser at noen er veldig opptatte av rettskrivning, og at de tar seg tid til å si fra, konstaterer hun. - Generelt er kvalitetskontroll viktig - det gjelder i alt vi gjør, og bør også gjelde i denne sammenhengen, konstaterer Uppard, men understreker at det er temmelig vanskelig i praksis å se på plakatene til hver enkelt kjøpmann. Når det gjelder annonsene, er det gjerne tekstforfatteren i reklamebyrået til hver enkelt kjede som har utformet budskapet. Norsk språkråd har ikke spesielle tiltak rettet mot butikkene - annet enn å premiere gode, norske forretningsnavn. Men Ståle Løland har rådet klart til ustø kjøpmenn og reklametekstforfattere: - Kjøp en skikkelig ordbok!