«Can this meat kill you?»
«I USA introduseres operasjonssalprinsipper for familiekokken. På med munnbind og plasthansker! Kanskje går det denne veien i Norge også. Er dagligvarekjedene klar over utviklingen?»
Dette dramatiske utsagnet prydet forsida av Newsweek sist september (se ill.), og artikkelen om temaet slo ettertrykkelig fast at svaret var ja. Det var snakk om storfekjøtt, og det var snakk om hamburgerbakterien, den fryktede E.coli O157:H7.
Den amerikanske hamburgerkjeden Jack in the Box gikk, som mange kjenner til, dundrende konkurs i 1993 etter at de serverte sine kunder hamburgere som inneholdt smitten og som ikke var skikkelig gjennomstekt. Avisene over der veltet seg dengang i hjertesjærende artikler om småbarn i livsfare som måtte kobles til dialysemaskin fordi bakteriegiften hadde slått ut nyrefunksjonen deres.Epidemien traff gjennomsnittsamarikaneren rett i magen. Bokstavelig talt. Ødelagt nyrefunksjon vare en effekt, en annen var blodig diaré som også er ganske vemmelig. Eller som filosofen og tindebestigeren Peter Wessel Zapffe har sagt etter en tarminfeksjon: «Jeg trodde jeg skulle forlate dette livet gjennom tarmkanalen.» Slikt er ikke gøy.
Bedre hos oss, men...Heldigvis er det ikke grunnlag for tilsvarende overskrifter hos oss, men situasjonen er på sikt ikke bare lys. Når det gjelder hamburgerbakterien har vi hittil ikke hatt noen epidemi innenlands, og omfanget av matbårne infeksjoner totalt sette er på den skandinaviske halvøy langt under det en finner lenger sør i Europa. F.eks. i Danmark, der den eggbårne salmonellaen herjet friskt forrige år.Sverige og Norge har sluppet lett unna salmonella, campylobacter og de andre matbårne plagene. Det er et faktum som endog Eus eksperter har godtatt. Årsakene er mange, men kan kanskje kokes ned til to; vi har i hovedsak satset på egen produksjon og importert lite kjøtt, og vi har klart å holde oversikt og kontroll med smitten hos husdyra våre. Problemene med matbårne infeksjoner er nært knyttet til industrielt dyrehold, især fjørfe og svin, og manglende hygieniske forholdsregler mot disse smittestoffene som ofte gir små plaget for dyra, men desto større for oss konsumenter.
Trygg matSlagordet «Trygg mat» får dermed et annet innhold her i nord enn det vil måtte ha i områder der man driver industrielt i et helt annet omfang, og der det er økologiske produkter, og bare dem, som vil kunne sammenlignes med våre normalproduserte varer. Norske produsenter holder hardt på at kjøtt og andre råvarer skal være smittefrie når de havner på kjøkkenbenken vår.Det garanterer IKKE produsentene andre steder, f.eks. i USA. Og da er vi tilbake til Newsweeks oppslag igjen. Forsida hadde en fengende og dramatisk overskrift - men den hadde også er bilde av plastpakket kjøttdeig. Og dersom man studerer merkelappen, ser man at det står: «Some food products may contain bacteria that could cause illness». Du kan bli sjuk av denne maten, altså. Det er med god grunn de merker på denne måten, og jeg minnes en notis i en norsk avis her om dagen som fortalte at 71% av kyllingene på det amerikanske markedet inneholdt enten campylobacter eller salmonella. Den nevnte merkelappen inneholdt grundige, og fornuftige, råd for hvordan innholdet, ganske alminnelig kjøttdeig, skulle håndteres. Studer dem og bli mørkredd! Her introduseres operasjonssalprinsipper for familiekokken. På med munnbind og plasthansker!
Forbrukerens ansvarAnsvaret er med andre ord skjøvet over på konsumenten. Privatisert. Er norske matvarebutikker og kjeder klar over denne utviklinga? Og er de innforstått med at det er denne veien det går også her? Hvilke konsekvenser vil det i tilfelle få for omsetningen?Bransjens reaksjon på problemet med matsmitte så langt er ? taushet. Det er ikke lurt, for dette er noe man må ha en policy i forhold til. WTO-avtalen og den foreslåtte utvidelsen av EØS-avtalen (som bl.a. vil fjerne grensekontrollen for mat og dyr) vil kunne få dramatiske konsekvenser for smitteinnholdet også i norske matvarebutikker. Det handler om å hindre at norske forbrukere får den samme begrunnete skepsisen til kjøtt og kjøttvarer som man har f.eks. i EU og USA. Det handler om å ta naturen på alvor og ikke spre smitte, men bekjempe den ved kilden ? den enkelte husdyrbesetning. Og det handler vel til slutt rett og slett om å begrense handel med biologiske varer?