«Grådige kjøpmenn og feige kje
Tidlig på 70-tallet intervjuet denne redaktøren adm. direktør i Frivilliga Fackkjädors Forum i Sverige for Aftenpostens næringslivssider. Hensikten med intervjuet var å få frem hovedprinsippene i en på det tidspunktet relativt ny driftsform i varehandelen. Mest inntrykk gjorde direktørens konstatering av at «frivilligheten» i en frivillig fagkjede innskrenket seg til hvorvidt den enkelte kjøpmann ville være medlem eller ikke. Bestemte han seg for medlemskap, måtte han følge kjeden i tykt og tynt. Begrunnelsen var ganske enkelt det gamle ordtaket om at en kjede ikke er sterkere enn sitt svakeste ledd. Dette høres enkelt ut, men historien viser at denne definisjonen av frivilllighet ikke blir tatt alvorlig nok. Gjennom årene har vi til stadighet opplevd at kjeder hvor det er «høyt under taket» med hensyn til enkeltmedlemmets manøvreringsmuligheter og disposisjoner, etterhvert har måttet realisere at de ikke klarer å hevde seg i konkurransen. Selv om man i dagligvarehandelen var relativt sent ute med å etablere frivillige fagkjeder, er vel den generelle oppfatning i dag at få bransjer kan måle seg med denne i kjedestandard. Mens så opplever man altså mer enn 25 år etter nevnte intervju at dagligvarekjeder, enten det dreier seg om frivillige kjeder, franchisekjeder eller kombinasjoner av disse, fremdeles sliter med samme problem. Dermed sikter vi til de i pressen fremsatte beskyldninger fra handelens side om illojale industrileverandører som arbeider systematisk for å torpedere kjedeavtaler som ikke tilgodeser dem selv. I denne utgaven av Ukeavisen FK slår industriens salgskorps tilbake. Vel innrømmes det at det sikkert finnes leverandører som arbeider på denne måten, men man mener å ha dekning for å påstå at problemet primært er skapt av «grådige kjøpmenn/butikksjefer og feige kjedeledere».I FK nr. 30 av 14. oktober peker jo forsåvidt NorgesGruppens representanter selv på dette problemet ved å opplyse at de for sine «illojale« medlemmer har gjort regnestykker som viser at «sidesprangene» ikke lønner seg, men altså åpenbart til liten nytte. Muligheten for sanksjoner mot de samme medlemmer kommer man ikke inn på. Vi har tidligere i denne spalte etterlyst leverandøretikk på dette området. Innspillene fra et frustrert salgskorps bærer imidlertid bud om at at handelsaktørene samtidig har en oppryddingsjobb å gjøre innen egne rekker.