Bransje i mediafokus

Så kan vi se tilbake på et nytt aktivt og hendel-sesrikt år i den norske dagligvarebransje, og ikke minst i høst har bransjen vært i mediafokus kanskje mer enn noen gang tidligere. Etter bondelagsleder Kirsten Indgjerd Værdals angrep på Rimi-kjedens slagord «Vi gjør Norge billigere» har aviser og etermedia med stor iver søkt å klarlegge hvem som har skylden for de høye norske matprisene. Foreløpig har ikke pressen kåret noen vinner, selv om kanskje Bondelaget er kommet mest til orde. Sikkert er det at Forbrukerombudet vil nekte Rimi å bruke nevnte slagord, mens tall fra Statistisk Sentralbyrå på den andre side både viser at bruttofortjenesten i norsk dagligvarehandel er betydelig lavere enn i andre bransjer, og at prisstigningen på dagligvarer i gjenom 90-årene ligger betydelig under økningen i konsumprisindeksen. Parallelt med denne debatten har det også vært et betydelig antall mediainnslag angående merchandisernes fremtid i norske dagligvarebutikker. ? Den jobben skal vi selv overta og gjøre billigere med gunstige prismessige utslag for forbruker, hevder Hakon Gruppen, Forbrukersamvirket og Rema 1000 Norge, mens NorgesGruppen, som står for nær en tredjedel av omsetningen i norsk dagligvarehandel, er av den motsatte oppfatning. Den jobben gjør industrien bedre enn oss, heter det der. Hva utgangen blir på denne saken er ikke godt å si, men mye tyder på at det til syvende og sist må bli et enten eller. Iallfall antydes det at det ikke vil være kostnadsmessig forsvarlig å beholde et industrisalgskorps som bare skal betjene rundt en tredjedel av handelen. Vi tror kanskje NorgesGruppen har gjort den mest realistiske analysen. Supermarkedrepresentanter for gruppen har gitt uttrykk for stor bekymring. Beregninger viser at en overtagelse av funksjonen blir svært kostbar og man tror heller ikke butikkens ansatte vil kunne utføre jobben like profesjonelt som industriens salgskorps. Likevel er det vel ingen ting som tyder på at Hakon Gruppen, Forbrukersamvirket og Rema 1000 vil snu. De to førstnevnte opererer med helt konkrete tidsplaner for overtagelse av merchandiserfunksjonen. I en overgangsperiode må man under alle omstendigheter operere med to sett prisavtaler - med og uten merchandiserservice. Etterhvert som sistnevnte avtaletype blir hovedregelen, er det vel imidlertid bare et tidsspørsmål før mindretallet må gi seg.Hvem som vil tape eller vinne vil tiden vise. Men uansett svar er det antagelig ingen vei tilbake