Danske forbrukere krever «glad
Felles for merkene er den sterke fokuseringen på ?bløde kvalitetskriterier.? Eksempel opå dette er god dyrevelferd, unngå bruk av antibiotika og tilsetningsstoffer og etablere miljøriktige produksjonsformer.
Kvalitetsmerkene kommer som følge av en rekke avsløringer i Danmark om bruk av bl.a. antibiotika i grisefór og farlige salmonellabakterier i kylling. Matskandalene har ført til opprørsstemning blant danske forbrukere:.
- Det hjelper ikke å emballlasje med krøll på halen hvis ikke danske griser har det i virkeligheten, tordner Karin Andersen i Forbrugerrådet. Lignende formuleringer kommer på rekke og rad når det gjelder dansk landbruks bruk av antibiotika i dyrefór, og økologiske produkter.
SjarmoffensivBåde landbruksdepartementet, bøndene, kjøttindustrien og dagligvarekjedene innrømmer at de sliter med manglende tillit hos forbrukerne. Nå iverksettes sjarmoffensiven: Kjøttindustriens og dagligvarehandelens kvalitetsmerker skal nå sørge for at tilliten gjenopprettes. Ordningen baseres på kontraktproduksjon med bøndene og man håper at ordningen i løpet av 1998 skal omfatte et sted mellom 4 og 10% av det innenlandske svinekjøttvolumet.
Nesten like strengt som i NorgeKravene til disse private merkene er svært strenge etter dansk norm. Ja, de er nesten like strenge som de kravene norsk lov stiller til alt norskprodusert svinekjøtt. Men bare nesten.Det norske lovverket - som altså omfatter alle norske griser - er generelt sett strengere enn de frivillige danske kvalitetskravene som foreløpig bare omfatter 4 - 10% av dansk produksjon. Dessuten er de danske kravene - i motsetning til et presist norsk lovverk - meget fleksibele formulert. Formuleringer som ?halekupering (avkapping av hale for å motvirke halebiting) må ikke foretas regelmessig?gir selvsagt rom for et visst tolkningsrom for produsentene. I Norge er det enklere; halekupering er forbudt i følge norsk lov.
Lov eller merke?Det danske Forbrukerrådet hadde nok primært ønsket seg et strengere lovverk som ikke ga såvidt mye ?slingringsmonn? for de ulike aktørene. Noe i likhet med den norske regelverket Man er av den oppfatning at det ville gi den beste forbrukerbeskyttelsen. I Norge er debattene egentlig motsatt: Den norske forbruker er i dag beskyttet gjennom et strengt lovverk. norske bønder er delevis positive til videre innskjerpinger fordi man er overbevist om at dettte er en riktig strategi for framtida. En del aktører i varestrømmen ønsker imidlertid å myke dette opp. DET kan fort blir ris til egen bak i et matvaremarked der de ?norske? kvalitetsfortrinnene stadig gir større uttelling. Dessuten - en kvalitetsmerkestrategi som man nå satser på i Danmark er jo en form for en privatisering av mathelsepolitikken; de velutdannede, helsebevisste menneskene - de vi ofte kaller politiske forbrukere; som skulle kjempe for strengere lovverk, de blir tilfredsstilt gjennom de private merkene. Mens de andre - de andre får - seile sin egen sjø!
Sitat:«Merkekravene er svært strenge. Nesten like strenge som de kravene norsk lov stiller til alt norskprodusert svinekjøtt. Men bare nesten.»
Antonius - merket - som eies av den danske kjøttforedlingsbedriften Steff-Houlberg - forbyr bl.a. bruk av antibiotika i dyreforet. Lignende merker (private labels) lanseres nå av de fleste danske dagligvarekjendene.