Egne merkevarer eller andres?

Merkevareprodusentene og kjedene har lenge følt hverandre på tennene i spørsmålet om prioritering mellom kjedemerker og industrimerker. Hittil har det norske markedet vært de tradisjonelle merkevarenes arena, mens kjedene ikke har eslet mer enn snaue fem prosent av plassen til egne merkevarer (emv).Nå bites det til. Knapt har Hakon Gruppen proklamert at de gjerne ser melk og brød med egne kjedemerker og at de sikter mot en snarlig 20-prosent emv-andel, før det er et faktum at Forbrukersamvirket skal selge «Husets» gulost produsert av Tine Norske Meierier. Det får i sin tur en av landets ferskeste merkevareprodusenter, Synnøve Finden, til å løpe til Konkurransetilsynet og klage over at Norske Meierier underpriser sine NKL-varer ved hjelp av kryssubsidiering fra Tine-produkter.Øltorget har lenge vært en slagplass mellom tradisjonelle bryggerimerker og kjedenes «Husets», «Seidel» og «Hakon». Fra butikkhold forlyder det at bryggerirepresentantene prøver å stable sine varer foran kjedenes egne. Men ennå har de ikke funnet på å klage inn prisene til myndighetene, selv om kjedenes «pils-unger» koster tre kroner mindre enn bryggerienes. Kanskje det kan komme av at de selv ser seg nødt til å hoppe på emv-karusellen. På mineralvannsektoren tar kjedemerkene stadig nye andeler.Fortsatt er industrimerkene dominerende i Norge. Det er lenge til vi kan måle oss med sveitsernes 90% emv-andel og britenes 50. Men 20-tallet ser vi nok om noen år. Tine har snudd i spørsmålet om emv-produksjon, det har Gilde også. Skal vi snart få se at de mest standhaftige også er på gli, nå når Hakon igjen truer med å kaste ut Grandiosa?