Emballasjeavgifter og grønne s

Regeringen skal i vårsesjonen legge frem en stortingsproposisjon om grønne skatter, hvor man skal vurdere innføring av skatt på miljøproblematisk forbruk og en tilsvarende reduksjon av skatt på arbeidsinnsats slik at statens inntektsproveny blir uforandret. Ikke overraskende opplever vi at Handels og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) og Næringslivets Hoverorganisasjon (NHO) tørner sammen i synet på grønne skatter. HSH nærer en forståelig frykt for at handels - og servicenæringen må betale regningen, hvis tungindustrien skulle slippe CO2 avgift ved at utslipp reduseres gjennom frivillige avtaler istedenfor grønn skatt. NHO på sin side hevder at en CO2-avgift vil føre til en utfasing av norsk industri.Men grønne skatter har også en annen dimensjon. I dagligvarebransjen er man engstelige for at regjeringen vil foreslå innføring av offentlige avgifter på næringsmiddelemballasje og en skjerping av avgiftene på drikkevareemballasje.Alle organisasjonene i verdikjeden er gått sammen om å etablere såkalte materialselskaper på \"non-profit\"-basis som skal organisere innsamling og gjenvinning av brukt emballasje. Til gjengjeld skal næringslivet \"slippe unna\" emballasjeavgiften på kr.1 pr. enhet. Nå frykter dagligvarebransjen både at denne avgiften skal bli reintrodusert, og at det skal bli vanskeligere å bli kvitt grunnavgiften for engangs drikkevareemballasje. I så fall forsvinner grunnlaget for etableringen av det planlagte innsamlingssystem for engangsemballasje - Resirk. Så langt har miljøavgiftene hindret virksom og effektiv konkurranse når det gjelder import, tapping og distribusjon i drikkevaresektoren. Det har nødvendigvis medført at forbrukeren betaler mer for disse varene enn han burde og at utvalget er dårligere enn i land som ikke praktiserer lignende avgiftssystemer. Dette er paradoksalt all den stund det ikke finnes holdbare miljømessige argumenter for de nevnte avgifter.