Fakta om fett

Publisert: 17. november 1998 kl 00.00
Oppdatert: 22. april 2022 kl 08.51

På seminaret «ernæring og næring» var det duket for debatt omkring landbruksprodukter og Statens ernæringsråds anbefalinger for sammensetning av kostholdet. En av representantene fra landbrukssiden summerte opp hva debatten dreide seg om med tre ord: fett,fett,fett. Og det kan han ha rett i. I det siste har det blitt mye fokus p dette fettet. Landbruksnæringen, og spesielt den som har med alt som kommer ut av fjøset som ikke flyr å gjøre, får ofte «skylden» for flere helseproblemer som for eksempel hjerte-/karsykdommer, kreft og overvekt. Men er det helt riktig? Er ikke bildet mer nyansert enn som så?

Fett-anbefalinger Statens ernæringsråd anbefaler at fett ikke skal gi mer enn 30% av det totale energiinntaket. Dette betyr i praksis at vi stort sett skal velge matvarer med et lavt fettinnhold. Men hvilke er det? Kunden vil lure på hva som er det beste produktet å velge når det gjelder fett Da er det viktig med noen tommelfingerregler for sammensetning av et helsemessig godt kosthold. Aller viktigst er det at det ikke er en enkelt matvare det kommer an på, men helheten.

Kjøtt er bare fett?Kjøtt blir stadig framstilt som en matvare man bør spise mindre av. Dette er ganske unyansert da «kjøtt» er et samlebegrep på linje med «drikke». Det er derfor viktig å rydde litt opp i begrepet og vi kan begynne med at produktspekteret varierer fra renskåret svinekjøtt med en fettprosent på 2 til fleskepølse på 42%.

Fett i matvarenKjøtt kan grovt sett deles i tre: renskåret vare, stykningsdel med synlig fett, og kjøttprodukter med usynlig fett. Den renskårede varen er muskelvevet hvor naturlig fettandel er i 2-4% (eks.: ytrefilet) Noe av dette vil sive ut med kjøttsaften ved tilberedning. I stykningsdeler med synlig fett, kan man skjære fettet bort, og sitter da igjen med et produkt på linje med renskåret vare (eks.: koteletter). For kjøttprodukter med usynlig fett (eks.: pølser), er det ikke så lett  velge bort fettet.

Fett i måltidetNeste nivå er mengden fett i måltidet man spiser. Dette kommer an på både tilberedningsmetoden og hvilke matvarer som velges. Når kjøttprodukter tilberedes vil noe av kjøttkraften sive ut og denne vil ta med seg en del av fettet, faktisk så mye som opptil 20%. En kotelett får bedre smak om den stekes med fettranden på, men man behøver jo ikke av den grunn spise fettranden. Den kan også tas av før steking, og da blir fettinnholdet i sluttproduktet enda mindre. I en undersøkelse ble det vist at etter tilberedning og bortskjæring av fett på tallerkenen er restfettet 30-60% av opprinnelig fettinnhold.Det er også viktig å huske at de fleste gode utgangspunkter kan ødelegges av feil tilberedning. Valget av matvarer i en rett er av stor betydning. En mager torsk blir aldeles ikke mager hvis den svømmer i smørsaus. Da er det bedre å velge en skikkelig biffmiddag med en smakfull lett saus.

Fett i kostholdetEnda et nivå høyere opp, kan man si at det er helheten i kostholdet over en dag som teller. Ett måltid er ikke så viktig, sett i perspektivet av en hel dag. Det er flere sjanser til å fylle på med næringsstoffene vi trenger og «tynne ut» innholdet av dem vi ikke trenger så mye av, slik som fett, i andre måltider. Dette igjen kan jevne seg ut over uker og måneder. Nå som vi går inn i adventstiden, er det viktig å ha denne kunnskapen i bakhodet for å huske: Det er hva vi spiser mellom nyttår og jul som er viktig, ikke hva vi spiser mellom jul og nyttår.

Ledige stillinger – Dagligvarejobb