Ikke gjennom økte matpriser!

Bøndene ønsker et skikkelig oppgjør denne gangen, og det hersker vel stort sett enighet om at de inntektsmessig har begynt å sakke vel mye bak andre inntektsgrupper i samfunnet. En fersk MMI-undersøkelse viser at holdningene til bøndene beveger seg i positiv retning. Det norske folk ønsker norsk mat produsert av norske bønder. Ikke så merkelig sett i lys av alle mediaoppslagene som forteller at man ikke lenger kan ta det for gitt at den maten man kjøper er trygg. Her finner vi nok hovedårsaken til bøndenes økende populartiet. Forbrukerne har størst tiltro til matprodukter dyrket eller alet frem på hjemmebane. Og skal man opprettholde en norsk bondestand sier det seg selv at den må ha økonomiske rammebetingelser som gjør innsatsen bryet verdt.Det store spørsmålet blir imidlertid hvordan man skal sikre bøndene en tilfredsstillende inntektsutvikling. Vi har ingen fasitsvar på hvordan dette best kan ordnes, men bondeorganisasjonenes forslag om å ta jordbruksoppgjøret ut i økte matpriser er i alle fall det dårligst tenkelige. Til tross for at matvareprisene relativt sett har vært synkende i Norge de senere år, øker prisgapet når vi sammenligner oss med andre land, bl.a. Sverige. Og i EU tar man nå sikte på ytterligere reduksjoner i prisene på sentrale landbruksvarer som skal komme forbrukerne til gode, også i våre naboland.Man kan jo bare tenke seg hvilke følger enda større prisforskjeller på matvarer vil få for en allerede betydelig, og stadig økende grensehandel. Men kanskje mer betenkelig er virkningene økende råvarepriser får for en stadig mer konkurranseutsatt norsk næringsmiddelindustri. Økte råvarepriser som følge av jordbruksoppgjøret kan kort gi som resultat at den bli tvunget til å flytte utenlands. Kanskje ikke så farlig i et land som ifølge ekspertene vil bli preget av mangel på arbeidskraft, men problemet sett i relasjon til det distriktspolitisk ønskelige, er at en vesentlig del av eksistensgrunnlaget for norske bønder dermed blir borte. Konklusjonen blir altså at bøndene må få skikkelig betalt for den jobben de gjør og som den norske forbruker ønsker at de skal gjøre. Men i den internasjonale virkelighet vi lever i, med EU, WTO-avtaler og multinasjonale selskaper, lar det seg ikke gjøre å ta ut økt økonomisk godtgjørelse i form av høyere priser. Hvis en økning av direkte statlige subsidier er umulig av hensyn til internasjonale avtaler, får man finne løsninger av regnskapsteknisk og/eller skattemessig art.