Konkurranse om maten
Observatører og aktører i og utenfor matmarkedet vet at det er knivskarp konkurranse mellom de 4 hovedgrupperingene i norsk dagligvarehandel ? til fordel for forbrukeren. Noe annet ville naturligvis også være uakseptabelt for konkurransemyndighetene. Det er ingen tvil om at representantene for dagligvarehandelen både i markedet og i arbeidet med fellessaker er seg fullt bevisst behovet for å agere slik at denne situasjonen videreføres til fulle. Men de må kunne kreve virksom konkurranse i alle ledd av verdikjeden. I betydelige deler av mat- og drikkevareproduksjonen i Norge er det av forskjellige årsaker neppe rimelig grad av åpen markedsadgang på tilnærmet like betingelser slik som konkurranse forutsetter. Vi tenker særlig på strukturen i meieri- og kjøttproduksjonen. På den annen side må vi anerkjenne at hensynet til arbeidsplasser og levestandard i landbruksnæringen samt distriktspolitiske hensyn er svært sentrale i tillegg til det å ivareta forbrukernes behov for rimelig og bra mat.Det er vår klare påstand at bøndene i primærnæringen og distriktspolitiske hensyn i høyeste grad er tjent med virksom konkurranse i industriell foredling og distribusjon av landbruksvarer. Bare på den måten kan disse funksjonene ivaretas på en måte som sikrer et konkurransedyktig kostnads- og prisnivå. Det kan ikke være noen tvil om at bøndene vil få »sin del av kaka» ved kostnadseffektivisering på disse områder. OECD arbeider for eksempel nettopp med den problemstilling at primærprodusentene har entydig fordel av mer konkurranse i leddene videre i verdikjeden.Landbruket orienterer seg etter hva vi forstår nå mer og mer i retning av et nært samarbeid med dagligvare handelsgrupperingene for, innen gjeldende rammebetingelser, å tilpasse seg konkurransesituasjonen i dagligvarehandelen. Det gjør de både ved å gå med på å produsere i økende grad under grupperingenes eget merke, dels ved å samarbeide direkte slik som i frukt- og grøntsektoren. Dessuten tilpasser de seg etter hvert hva som er en rasjonell distribusjonsform for ferskvarene hvor vi også må ha virksom konkurranse.Under en større bransjekonferanse nylig uttalte en sentral representant for landbruket at leveransene gikk prikkfritt til alle butikker som var svært fornøyde og at det da ikke var så viktig at noen direktører fra sine kontorer hevdet at det var bedre med andre distribusjonsformer. Vi tror denne form for polemisk argumentasjon er på vei ut og at det er samarbeidet som vil rå i fremtiden.For å bruke Gartnerhallen som eksempel, kan det ikke være noen tvil om at de bøndene som leverer dit ville vært tjent med en mer kostnadseffektiv distribusjon av sine varer for lenge siden og at den nå skapte allianse med en gruppering vil bidra til det. Her er en utvikling på gang som ikke vil la seg stanse og som på sikt vil måtte være til fordel for oss alle.