Lønn og arbeidsmarked

For de ansatte i varehandelen ble årets lønnoppgjør et av historiens beste. Arbeidsgiverne karakteriserer oppgjøret som dyrt, men ikke dyrere enn at det går an å leve med det. Fremtredende representanter for bransjen tror ikke en gang oppgjøret, som følge av knallhard konkurranse, vil fåprismessige følger. Så er altså begge parter fornøyd, noe som høyst sannsynlig vil avspeile seg i avstemningsresultatet. Og bra er det!Men etter at resultatet var forkynt folket gjennom pressen fikk vi en arbeidsgiverrepresentant på tråden. Hva har vi egentlig oppnådd, var spørsmålet han stilte. I skrift og tale gir kjedeledere og dagligvarekjøpmenn ofte uttrykk for at rekrutteringen til bransjen etterhvert kan bli et akutt problem. Godt miljø, interessante arbeidsoppgaver og trygge arbeidsplasser er viktige faktorer, men hvordan man enn snur og vender på det, er og blir lønnsnivået den viktigste statusfaktor.Hva har så skjedd ved årets lønnsoppgjør. Jo man har gitt de butikkansatte et skikkelig lønnsløft. Problemet sett i statussammenheng er imidlertid at den arbeidstagergruppen man vanligvis sammenligner seg med - industriarbeiderne - får et enda skikkeligere løft. Så er man ikke en gang like langt. Lønnsgapet fortsetter bare å øke. Nå uttrykker NorgesGruppens sjef Sverre Leiro et annet sted på denne siden, tvil om hvorvidt varehandelen i det store og hele konkurrerer med industrien om arbeidskraften. Muligens har han rett - så langt!Fra eksperthold sies det at mangelen på arbeidskraft etterhvert vil bli den mest merkbare knapphetsfaktor for norsk økonomi. Det blir en alles kamp mot alle for å få fatt i arbeidskraft og da helst arbeidskraft med nødvendig kompetanse.I mange bransjer kan mangel på arbeidskraft i en viss grad løses gjennom investeringer i ny teknologi, men dagligvarehandelen er og vil fortsatt være så serviceintensiv at dette ikke lar seg gjøre.Vi har forståelse for at det på grunn av domino-effekten kanskje ikke lar seg gjøre lukke lønnsgapet gjennom et tradisjonelt tariffoppgjør. På et eller annet tidspunkt må imidlertid noe skje, ellers taper man ganske enkelt kampen om arbeidskraften. Sannsynligvis vil dette regulere seg selv, uavhengig av lønnsoppgjør. Vi tror derfor bare det er et tidsspørsmål før en dagligvarekjede- eller blokk begynner å bruke lønn som lokkemiddel i sin rekrutteringsannonsering.