Matvareprisene i Norge må ned

Kringlebotten opplyser at man i brevet bl.a. påpeker de problemer det skaper at prisforskjellene på matvarer mellom Norge og EU som i dag er store vil øke ytterligere som følge av Eus målsetting om kraftige reduksjoner av interne landbrukspriser. Dette vanskeliggjør den nødvendige tilpasning av konkurransedyktigheten i norsk landbruk og foredlingsindustri i det fremtidige marked. Et resultat av den uheldige utviklingen er økt grensehandel av matvarer.

- Dette betyr bl.a. at vi mener norske myndigheter bør arbeide mer konstruktivt enn hittil for å legge opp til virksom importkonkurranse på matvaresiden. I dag er det generelt prohibitive tollsatser som hindrer import av landbruksvarer tilsvarende de som produseres i Norge. Innen store varegrupper bør det etter hvert bli en reell importkonkurranse med en importandel av noe betydning i forhold til totalforbruket av de aktuelle varer.? Det skuolle ikke være tvil om at en slik politikk vil virke positivt i retning av å skape en robust norsk landbruks- og foredlingsnæring. Vi tror forbrukerne vet å verdsette kvalitetsegenskapene ved norskproduserte varer og mener det ikke finnes tilstrekkelig grunnlag for å hndre iverksettelsen av en slik politikk som vil innebære en klar tilpasning til den internasjonale utvikling, sier Kringlebotten.

Han henviser videre til et avsnitt i brevet; «Forbrukeren i føresetet» hvor det heter at det mest sentrale trekket i utviklingen er at forbrukernes behov er i ferd med å få førsteprioritet.? Vår spådom er at dagligvarehandelen i Norge og Vest-Europa i fremtiden vil arbeide mer målrettet for å finne nøyaktig ut hva deres kunder ønsker i form av kvalitet, trygghet, økologi, dyrevelferd og pris. Gjennom ECR-teknikker (Efficient Consumer Respons) vil kartlegging av forbrtukernes behov og forventninger i praksis reflekteres bakover i verdikjeden i form av bedre produktutvalg og mer kostnadseffektiv logistikk. Kringlebotten viser her til at et senralt formål med EUs revurdering av matpolitikken er å undersøke i hvilken grad lovgivningen i EU møter forbrukernes, dagligvarehandelens, industriens og bøndenes behov og forventninger.? Vi mener at vår fremtidige landbrukspolitikk bør utmeisles ut fra samme perspektiv . Dette i praksis å sette forbrukeren først forutsetter en modningsprosess i alle ledd i verdikjeden. Erfaring viser at en slik kulturforskyning tar 6-7 år og i denne forandringsprosessen har dagligvarehandelen er særlig viktig rolle, sier Kringlebotten. Han understreker i denne forbindelse at bedriftene dagligvarehandelen trekkes inn som sentral premissleverandør i utformingen av matpolitikken, både ut fra sin nærhet til forbrukeren og ut fra høy distribusjonskompetanse utviklet i knallhard konkurranse aktørene imellom.

NCF-direktøren opplyser avslutningsvis at forbundet i brevet til departementet understreket at dagligvarehandelens primære interesse er at forbrukerne i Norge kjøper norskbaserte produkter. Det bidrar til å sikre norske arbeidsplasser som i sin tur bidrar til den kjøpekraft som er grunnlaget for dagligvarehandelens omsetning.

? Men, primærproduksjonen og foredlingen må altså være underlagt virksom konkurranse både for å sikre effektiv ressursbruk og dermed lavere priser og for å sikre en robust norsk matvarenæring i fremtiden, avslutter Steinar B. Kringlebotten.