Optimistene fronter landbrukss

Gartnerhallens veivalg har skapt bølger i landbrukssamvirket. Selv om temaet ikke sto eksplisitt på programmet under Landbrukssamvirkets Felleskontors temakonferanse i Stjørdal, bar debatten og mange av innleggene preg av at man frykter signaleffekten av dette. Det finnes dem som maler fanden på veggen og spår at resten av samvirket etterhvert vil smuldre opp som følge av indre stridigheter. Enkelte mener at Eggsamvirket står i fare for å lide samme skjebne som Gartnerhallen og i meierisamvirket sliter ledelsen med å få gjennomslag for en ny anleggsstruktur. Videre strever bondesamvirkets ledelse med manglende forståelse på medlemshold for sine strategivalg og markedsanalyser. På temakonferansen var likevel optimistene som dominerte, representert ved styrelederne Per Aas (Landbrukssamvirkets Felleskontor) og Torbjørn Skjerve (Norsk Kjøtt) og direktørene Einar Enger(Tine) og Svein Skorstad (Gilde). Under forutsetningen av vilje til nytenkning og evne til å tilpasse seg markedets krav, ga de alle uttrykk for stor tro på fremtiden. Men så var det å få til dette da. Viljen til nytenkning ble bl.a. eksemplifisert gjennom et forslag fra Torbjørn Skjerve om at bondesamvirket nå bør få anledning til å pålegge sine medlemmer produksjonsbegrensninger, samtidig som man kanskje bør fravike prinsippet om åpent medlemskap. Slikt kan være like vanskelig å svelge som nedleggelse av meierianlegg. Advarer mot utskjelling av kundeneEt emne som stadig ble bragt på banen var forholdet til dagligvareblokken. Først og fremst i produsentleddet brukes det mange og harde ord om de senere års forskyvning av markedsmakt fra bonde og industri til handelen. Her var imidlertid både Einar Enger og Svein Skorstad tindrende klare. Begge advarte de mot et slikt engasjement og viste til at smarbeidet med blokkene i det store og hele fungerer meget bra, og ofte innebærer fordeler i forhold til den tidligere handelsstruktur.Lokal motstand og politikerinnblanding Vi for vår del har ingen problemer med å være enig med dem som hevder at Landbrukssamvirkets fremtid mer enn av dagligvareblokkenes \"maktbruk\", avhenger av at aktørene på de forskjellige nivåer i landbrukssamvirket klarer å å trekke i samme retning. Med dagens organisasjons- og beslutningsstruktur er faren til stede for at man kan ende opp som Gartnerhallen. I siste utgave av Norges Bondeblad, som ble delt ut på temakonferansen, skriver tidligere adm. direktør i Hedmark og Oppland Slakterier, Erik Kjøs, at det som skjedde var at Gartnerhallen ikke beskikket sitt hus ved å rasjonalisere anleggsstrukturen i tide. Både den valgte og daglige ledelse gikk på et tidlig tidspunkt inn for en mer rasjonell struktur, men dette ble forhindret gjennom motstand på lokalt nivå fra medlemmer og politikere. Så kan man altså konstatere at Norske Meierier i dag siter med de samme problemer som Gartnerhallen i sin tid gjorde, og at det skurrer kraftig i samarbeidsmaskineriet i Norske Eggsentraler.Konfliktflater som kan ryddes av veien Vi tror ikke, slik noen hevder, at dagligvareblokkene ønsker livet av bondesamvirket. Her har disse å gjøre med profesjonelle samarbeidspartnere som representerer noe av det ypperste i norsk næringsliv når det gjelder markedsføring og produktutvikling. Det er ingen tilfeldighet at Gilde og Tine er blant dagens to sterkeste norske merkevarer. Når så Norsk Kjøtt nå også har inngått avtale om produksjon av egne merker for Spar-kjeden, vitner det om en markedsforståelse og vilje til samarbeid som iallfall ikke setter fart i eventuelle bestrebelser på vertikal integrasjon. Hvis Norske Meierier etterhvert får litt reell konkurranse på markedssiden, og landbrukssamvirket viser mer imøtekommenhet med hensyn til dagligvareblokkenes ønske om å overta mer av distribusjonen, tror vi veien er ryddet for å videreutvikle et godt og fruktbart samarbeid til glede for alle parter.