Redusert matskatt - hvem tar g
I denne debatten har vi registrert en rekke aktører på banen. Trygve Hegner vil ha seg frabedt at gevinsten havner i bondens lomme. Enkelte forskere frykter at dagligvarekjedene stikker av med gevinsten. Paraplykjedene selv er positive - i alle fall når det gjelder frukt og grønt - og forsikrer at dette har som konsekvens økt prispress i markedet og enda billigere varer.
Finansminister Gudmund Restad har allerede bekreftet at han kommer til å foreslå momsendringer til høsten og at det høyst sannsynlig vil komme et forslag om lavere matskatt. Det er antydet at regjeringen vurderer å senke matskatten fra 23 til 13% Når det gjelder det partipolitiske bildet er foreløpig verken Fremskrittspartiet, Høyre eller Arbeiderpartiet klar til å innføre redusert matskatt. Men bildet er ikke entydig innenfor disse partiene. I Arbeiderpartiet for eksempel, registrerer vi daglig motstridende meldinger om hva som er den rette sosialdemokratiske lære - avhengig av om det fokuseres på ernæringspolitikk, avgiftspolitikk eller landbrukpolitikk..
En del politikere forsøker¨å kamuflere sin fundamentale motstand mot redusert matskatt - med påstander om at det er praktisk talt umulig å gjennomføre differensierte momssatser i Norge. Merkelig at det skal være så vanskelig i Norge - og i Finansdepartementet - når det er mer vanlig enn uvanlig med slike skattesystemer ellers ute i Europa. Land som Italia, Spania f.eks. differensierer ikke bare mellom mat og øvrige forbruksvarer. De gjennomfører sågar forskjellige momssatser på egg, fisk, kaffe, sukker og smør.
Dette er selvsagt ikke noe teknisk problem; det debatten dreier seg om er om det er ønskelig med redusert matskatt - og hvordan en eventuell økonomisk gevinst som følge av dette skal fordeles. I denne debatten bør mottoet være at \"ærlighet varer lengst.\" Betrakter vi moms på mat varer som en matskatt, må selvsagt en reduksjon av denne beskatningen først og fremst komme forbrukeren til gode.
Et råkjør fra dagligvarehandelen eller matprodusentene om \"å dele på gevinsten\" er verken riktig eller troverdig. En annen sak er at noe rimeligere basismatvarer til forbruker sannsynligvis vil medføre en viss forbruksøkning. DET vil både matprodusentene og dagligvareleddet tjene på - i neste omgang ....
Forslag sitat:\"Et råkjør fra dagligvarehandelen eller matprodusentene om \"å dele på gevinsten\" synes verken riktig eller troverdig.\"
Forslag illustrasjon:
Momssatser i en del land:
Danmark 25%Norge 23%Finland 17%Sverige 12%Østerrike 10%Hellas 8%Tyskland 7%Nederland 6%Belgia 6%Frankrike 5,5%Portugal 5%Japan 5%Italia 4% (10% på egg og fisk, 19% på kaffe og sukker)Spania 4% (75 på smør, margarin, kaffe, kjøtt og fisk)Luxembourg 3%Sveits 2%Irland 0%Storbritania 0%Canada 0%USA 0%
Kilde: Inter Tax AS, de enkelte lands ambassader