? Rimeligere mat mulig

Dette var hovedbudskapet fra adm. direktør Peter Ruzicka da Hakon Gruppen inviterte til pressekonferanse i forbindelse med Norges Bondelags forlangende om å legge frem bevis for sitt reklamebudskap; ÐVi gjør Norge billigereð. Når det gjaldt konkurranseutfordringen var denne i første rekke myntet på Tine Norske Meierier som han mener er den mest monopoliserte aktør innen landbrukssamvirket. ? Vi har allerede støttet opprettelsen av Synnøve Finden AS, Jæren Gårdsmeieri og Gausdalmeieriet for å skape økt konkurranse i denne sektor, men vi støtter gjerne også opprettelse av Gilde og Prior-konkurrenter, fremholdt Ruzicka.

Gal statistikk Han mener at den diskusjon som Norges Bondelag har satt igang blir meningsløs all den stund den baseres på statistikk som ikke gir et riktig bilde av kostnadsutvikingen på landbruksprodukter. Dette bekreftes av pressemelding fra Statistisk Sentralbyrå i sakens kjølvann. Den offentlige statistikk fra SSB gir et helt annet bilde idet den viser matvarenes andel av husholdningenes totale forbruk har sunket fra 19,7% i 1978 til 13,9% i 1998 og at matvareindeksen i perioden 1988 til 98 er økt med 23,5%, mens konsumprisindeksen i samme periode økte med 29,36%.? Dette er dessuten gjennomsnittstall for hele bransjen, og jeg kan opplyse at prisutviklingen i Rimi har vært enda gunstigere. Vi har foretatt en prissammenligning mellom varer hentet fra en tilfeldig valgt Rimi-annonse i Aftenposten 13. juni 1988 og et tilsvarende vareutvalg i 1998. Selv om vi ikke tar hensyn til reduksjon i pengeverdien, men bare sammenligner nominelle norske kroner, finner vi at matvarekurven som i 1988 kostet kr. 1.788,60 koster kr. 1.989,67 idag. Det er bare en økning på 11,24% mot matvareindeksens 23,5% i samme periode, sa Ruzicka. Han påpekte videre at om man i kurven valgte kjedens etterhvert mange egne varemerker ville den kun ha kostet kr. 1.814,20 ? noe som ifølge Hakon-sjefen burde være bevis godt nok på at Rimi gjør Norge billigere.

Retter skytset feil veiRuzicka mener at Norges Bondelag retter skytset feil vei når det gjelder ansvaret for prisstigningen.? Det er riktig at det mellom bonden og Rimi er en lang rekke mellomledd som foredler og fordyrer produktene. Mange av disse mellomleddene ligger imidlertid under landbrukssamvirkets innflytelse. Sammenligner vi oppgjørsprisen til bonden med dagligvarekjedenes utsalgspris, ser vi at en betydelig del av påslaget kan henføres til landbrukssamvirket ? og ikke til dagligvvarekjedene, sa Ruzicka og henviste i sakens anledning til en artikkel i Kapital om kostnadsutviklingen i Tine Norske Meierier.Han gikk videre inn på en rekke områder hvor Hakon Gruppen og Rimi har satset enormt for å gjøre dagligvarer billigere for norske forbrukere, og trakk spesielt frem fire områder:? Selve kjedeutviklingen. Det å drive mange butikker etter samme prinsipp sparer kostnader over hele linjen.? Overgang til et helintegrert system hvor Hakon kontrollerer varestrømmen fra leverandør til butikk.? Introduksjon av egne merker som rimelige alternativer til merkevarene.? Betydelige investeringer i teknologi for å effektivisere butikkdrift, logistikk, regnskap, økonomi og administrative systemer.Ruzicka understreket avslutningsvis at Hakon Gruppen har en rekke prosjekter på gang for fortsatt å kunne tilby billige dagligvarer og tjenester gjennom Rimi og nevnte i denne forbindelse spesielt målsettingen om å rasjonalisere bort leverandørenes salgskorps. Denne funksjonen skal Hakon Gruppen selv overta i løpet av 1999, og derved oppnå besparelser på flere hundre millioner kroner som skal komme kundene tilgode.

Norges Bondelag kan bidraHan mente videre at Norges Bondelag også kunne bidra til å gjøre Norge billigere.? Vi blir av Norges Bondelag beskyldt for å ta urimelige marginer på landbruksprodukter. Faktum er at våre marginer på de produkter vi får fra landbrukssamvirket, er lavere enn på alle andre produktgrupper, og de er faktisk gått ned siste år, hevdet Ruzicka.Han eksemplifiserte dette med at Rimi idag har en bruttofortjeneste på 4,17% mot 4,30% i 1994, og at brutofortjenesten på flatbiff fra Gilde i samme periode er redusert fra 18% til 16,43% i 1998. ? Mens vi kan forhandle pris og volum på de fleste områder, har vi liten eller ingen innflytelse på prisutvikling på landbruksprodukter, fremholdt Ruzicka.At bonden ifølge Bondelaget har fått redusert sine priser mer enn reduksjonen i forbrukerprisene, betyr ifølge Hakon-direktøren nødvendigvis ikke at norske bønder har bidratt til å gjøre Norge billigere. Han mistenker at store deler av prispåslaget forsvinner til mellomleddene som eies og driver av landbrukssamvirket selv.

LFD bør bort? Vi registrerer også at landbruket aktivt motarbeider dagligvarekjedenes integrerte distribusjonsnett gjennom etablering av Landbrukets Ferskvaredistribusjon (LFD). Hvis vi fikk hånd om distribusjonen av disse varene vet vi at vi kunnne kutte kostnader, sa Ruzicka.Han påpekte videre det faktum at subsidiene til landbruket i perioden 1990 til 97 er redusert med 29% målt i faste kroner. ? Det er derfor rimelig å anta at det prisfallet bøndene har hatt, i all hovedsak skyldes mindre subsidier fra staten og ikke lavere marginer ved salg av sine produkter via landbrukssamvirket, fremholdt Hakon Gruppens adm. direktør, som inviterer Norges Bondelag til samarbeid med den målsetting å gjøre matvarer rimeligere for norske forbruker.? Vi ønsker at norske bønder skal sitte igjen med økt grad av fortjeneste ved å bidra til å effektivisere mellomleddene i landbruket. Vi tror det er mye å spare dersom vi kan utnytte overproduksjonen innenlands og fjerne eller gradvis redusere importrestriksjonene på f.eks. ost og kjøttprodukter.? Dette møter vi gjerne Bondelaget for å diskutere, og i så fall vil vi da benytte anledningen til å presentere et samdistribusjonskonsept som vi tror landbrukssamvirket kan spare kostnader ved å knytte seg opp mot, sa Peter Ruzicka. (Se lederartikkel over)