Skilt ? til nydelse og besv&ae

Da vi åpnet huset med vår første utstilling i 1993 satte vi opp et midlertidig skilt, helt i samsvar med kommunens regler. Samtidig byggemeldte vår arkitekt en mer permanent skilt-installasjon, som skulle gi oss muligheter til å annonsere skiftende utstillinger. Den ble under saksbehandlingen frarådet av Byantikvaren, og deretter avslått av kommunen.Så prøvde vi en ny ? og ennå mer ambisiøs ? runde. Kunne et historisk hus, første byggetrinn i 1646, berikes med et arkitektonisk og grafisk prosjekt preget av vår tids estetikk? Vi lyste derfor i 1995/96 ut en konkurranse for arkitekter og designere, med premier, sterk jury og bevilgning fra Norsk Kulturråd og huseieren. Vi ville se om informasjon om virksomheten i huset kunne kombineres med kunstnerisk utsmykning. Konkurransen ble vunnet av arkitekt Sven Skaara og Scandinavian Design Group. Med dette prosjektet gikk vi så i «forhåndskonferanse» hos Byantikvaren, først i en runde, og så, etter bearbeidelse, nok en runde, men stadig med det resultat at Byantikvaren frarådet et såvidt moderne og utfordrende uttrykk. Så langt er vi kommet; vi må gå løs på et tredje forsøk.Dette har tatt tid, og i mellomtiden er det klart at det midlertidige skiltet har fått stå for lenge. Vi burde ha innsett at vi, ettersom tiden gikk, skulle ha byggemeldt det skiltet som ble satt opp miodlertidig - i påvente av noe mer permanent. Når noen skiltmakere nå med forståelig skadefryd oppdager at selv ikke vi holder vår sti ren, er det ikke å vente at de skal kjenne til vår litt bedrøvelige historie med å få til noe som skulle bli ekstra flott.Veilederen «Handelens ansikt», nylig utgitt sammen med Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, beskriver de faglige utfordringer ved å plassere skilt på hus, i gater og nabolag. Her tar vi til orde for en mer bevisst, ambisiøs og samtidig respekterende skiltkultur. At kommunale søknadsprosedyrer er for tungvinte, slik endel skiltmakere nå påpeker, er godt mulig. Det har ikke ligget innenfor vårt mandat verken å forsvare eller å gjøre noe med dette. Men det er opplagt viktig at vedtekter og prosedyrer, slik de nå engang foreligger, etterleves av alle, også av Norsk Form.