Trygg mat som skalkeskjul for

Flere miljøer søket kontinuerlig å bygge opp under den oppfatning at den maten vi produserer i Norge er tryggere enn mat fra andre land. Når denne forestilling, slik en undersøkelse fra Feedback Research viser, får gjennomslag i et flertall av befolkningen, har man åpenbart lykkes i å få en temmelig klippefast beskyttelse mot import av landbruksprodukter. Et flertall nordmenn mener at politikerne bør stemme ned veterinæravtalen mellom Norge og EU. I tråd med dette mener altså norske forbrukere at norsk mat er tryggest og best. Dette til tross for at næringsmidelmyndighetene i Norge ikke synes å være i tvil om at de gjennom opptrappet kontroll vil tilfredsstille alle rimelige krav til trygg importmat basert på veterinæravtalens regler.

Betydelig over norsk standard? Vi merker eksempelvis en viss skepsis til utenlandsk mat, og når det gjelder Botswana-kjøttet, så kommer dette fra et slakteri som ligger betydelig over vanlig norsk standard. Vi husker jo også avisoppslagene for en tid siden som kunne fortelle at inspektører fra Eftas'' kjøttkontroll i Esa har funnet en rekke mangler ved norske slakterier - fra dårlige hygieneforhold, dårlige planløsninger, dårlig utstyr, manglende dokumentasjon og mangelfulle systemer for sykdomskontroll. Når folk likevel er av den bestemte oppfatning at norsk er sikrest, må forklaringen være de stadige utspill og hyppige mediaoppslag om problemene med importkjøtt. Alt som ledd i å beskytte norsk matproduksjon mot import, sier Kringlebotten.

Bakterier med reisende menneskerNår det gjelder sammenhengen trygghet-norskhet, fremholder han at vår matproduksjon bl.a. på grunn av gunstige klimatiske forhold antagelig er reletivt ren for flere bakterietyper, eksempelvis salmonella. På den annen side påpeker han at den langt største importen av matbakterier til Norge medbringes av reisende mennesker om ikke gjennom matimport. Statens Næringsmiddeltilsyn har et godt omdømme for å sikre trygg mat, både den som kommer fra norsk produksjon og den som blir importert. ? Det er neppe saklig grunnlag for å hevde at norsk mat er tryggere enn den importen som kommer gjennom kontrollnåløyet med eller uten veterinæravtale med EU. Hvis norske matprodusenter begynner å sette trygghetskrav til maten som går lengre enn næringsmiddellovgivningen, vil dette raskt bli oppfattet som proteksjonisme både av en rekke norske aktører i matbransjen og av våre handelspartere, sier Kringlebotten.

Ny WTO-rundeHan peker videre på at Verdens Handelsorganisasjon (WTO) nå skal starte en ny runde med konkrete forpliktelser om reduksjon av tollsatser for handel med matvarer. Det betyr at også Norge vil måtte inngå forpliktelser som innebærer noe mer import av matvarer i årene fremover og derfor ikke vil kunne hevde at slike importvarer ikke er trygge. Hva som er trygt må defineres internasjonalt gjennom FAO-organet Codex Alimentarius og Verdens Handelsorganisasjon. I Europa har det vært tilfeller av kugalskap, spredning av salmonella og svinefeber og ifølge Kringlebotten er derfor EU-myndighetene meget opptatt av å sikre forbrukerne trygg mat. Og det er i denne del av verden vi lever, derfor må Norge samarbeide med EU i slike spørsmål.

Front mellom Vest-Europa og USAEt uavklart problemområde er spørsmålene omkring genmodifisering og hormonbehandlet kjøtt, hvor fronten i dag går mellom Vest-Europa og USA. Innen EU er man svært skeptiske til dette og mange mener at USA med vitenskapsmenn som spiller Guds rolle i spissen, i disse spørsmål setter business foran kultur og sikkerhet. ? Eksperter i Utenriksdepartementet sier at når tollbeskyttelsen etter hvert blir redusert, blir den fremtidige kamparena i internasjonale handelsforbindelser spørsmålet om hva som er trygg mat. Vi står altså overfor en en rekke felles utfordringer når det gjelder trygg mat, som med referanse til foran nevnte forhold er blitt uhyre kompliserte. Men under enhver omstendighet vil vi alle tjene på at ikke denne debatten blir brukt som et skalkeskjul for proteksjonisme, slutter Steinar B. Kringlebotten.