Vurderer bl.a. forholdet til H

Om bakgrunnen for dette fremholder han at ingen organisasjon er noe mål i seg selv. Enhver organisasjons eksistensberettigelse er betinget av at dens medlemmer ser den som et tjenelig verktøy. Derfor må medlemmene fra tid til annen stille kritiske spørsmål hvorvidt deres interesser blir godt ivaretatt av organisasjonen eller om de kunne ivaretas av andre organisasjoner.- I NCF har vi opp gjennom årene hatt flere slike saelvransakelser. Da jeg var viseformann på 80-tallet vurderte vi f.eks. sterkt å slå sammende private grossisters næringspolitiske og merkantile organisasjoner, dvs. NCF og KK/Unil. En slik løsning ble ikke valgt og vi angrer ikke på dette i dag, sier Johannson.

Hvem kan ivareta hva best?Han viser til at HSH da organisasjonen ble etablert hadde som et av sine siktemål å samle flere av bransjeorganisasjonene og derved styrke den som handelens talerør. - I denne sammenheng mener han også NCFs medlemmer har et ansvar, samtidig som de først og fremst må prioritere sine egne interesser ut fra hvordan de vurderer disse best kan ivaretas.

Et annet utgangspunkt enn DF- Noen bruker Dagligvareforbundets nedleggelse og innlemmelse i HSH som et eksempel, kanskje til etterfølgelse. Det som glemmes i denne forbindelse er jo at DF hadde et reelt medlemskaps -og strukturproblem ved at store deler av detaljleddet ikke var med. For NCFs vedkommende er forholdet stikk motsatt. Vi har fått økt oppslutning og samtlige dagligvaregrossister bortsett fra NKL er med i organisasjonen, sier Johannson og fortsetter:- Det er imidlertid riktig at NCFs styre nå vurderer ulike alternativer for organisasjonen og at vi i løpet av året vil avklare veivalget- Det går enten å å fortsette som nå, eller inngå i dagligvareseksjonen i HSH. det siste vil i praksis si nedleggelse. Et tredje alternativ kan imidlertid være å styrke samarbeidet NCF/HSH på spesielt utvalgte områder.

Kontinuerlig vurdering nødvendig- I valget mellom disse alternativene må vi legge avgjørende vekt på hvor våre næringspolitiske interesser mest effektivt lar seg ivareta. Det er jo opplagt at vi som det av HSH får mindre direkte innflytelse. Våre interesser skal samordnes på godt og vondt med mange andre og kanskje motstridende interesser. Samtidig kan vi som del av HSH mer direkte påvirke oppbyggingen av en dagligvareseksjon. Nevnes skal også at det veivalg vi gjør ikke må gjelde for alltid. Som nevnt innledningsvis må jo organisasjonsformen kontinuerlig vurderes opp mot måloppnåelse.

Opparbeidet posisjonJohannson understreker at han er klar over at men i slike veivalg utelukkende må se fremover, men at man ikke skal glemme at NCF har opparbeidet en posisjon i det næringspolitiske miljø som naturlig nok ikke så mange er klar over. - Som næringspolitisk organisasjon vil våre oppgaver og dermed vår betydning være influert av den næringspolitikk Regjeringen til enhver tid fører. Går vi litt bakover i tid har vi jobbet med svært viktige saker som liberalisering av importen, mot planøkonomiens sterke tro på pris- og markedsregulering og mot alle former for monopoler, ikke minst innenfor landbrukssamvirket. Videre var vi på 80-tallet sentrale i arbeidet med de såkalte maktutredninger. Disse kunne ha fått svært negative konsekvenser hvis ikke NCF og andre hadde stått på barrikadene.

Ikke synlig for mange- I disse dager jobber vi fortsatt for friere import og sterkere konkurranse på de vareområder hvor det er oligopol- eller monopollignende forhold som vi finner innen bondesamvirket, innen bryggerinæringen og i tobakksindustrien. Vi jobber imidlertid «bakover» i leddene og er slik sett ikke synlige for andre enn de byråkrater som ivaretar myndighetenes interesser.- Alle disse oppgavene skal fortsatt ivaretas mest mulig effektivt og det er langt fra gitt at en større og mer byråkratisk organisasjon som HSH vil klare dette bedre enn en liten og ubyråkratisk organisasjon som NCF, avslutter Torbjørn Johannson.