1999 - Et spennende år med for

Dette er bildet adm direktør Steinar B. Kringlebotten i Norges Colonialgrossisters Forbund tegner for året som ligger foran oss. Kanskje noe overraskende ikke minst sett på bakgrunnen av den senere tids relativt opphetede debatt mellom dagligvarehandelen og Norges Bondelag. NCF-direktøren mener imidlertid å ha god dekning for sine antagelser.Når det gjelder forbrukerfokuseringen viser han til det faktum at når Regjeringen på høstparten legger frem sin bebudede landbruksmelding, er lede-tråden nettopp at forbrukeren sitter i førersetet.

Toner flagg ? Nå kan det jo virke som om alle leddene i verdikjeden hver for seg mener at de best ivaretar dette formålet, og mange vil sette spørsmålstegn ved om Landbruksdepartementet i praksis er i stand til å ta slike hensyn. Men vi får sette pris på at landbruksminister Kåre Gjønnes helt åpenbart har tonet flagg i forbrukervennlig retning, sier Kringlebotten som minner om at det gjenstår et betydelig stykke arbeid før meldingen er ferdig.Han påpeker at det hittil ikke er skjedd noe særlig mer enn at en lang rekke aktører i matbransjen og organisasjons-Norge har kommet med innspill til hvordan de mener Norges fremtidige landbrukspolitikk bør se ut. Privat dagligvarehandel har gjennom HSH og NCF avgitt brede uttalelser som utfyller hverandre godt ut fra hver organisasjons spesialitet.

Internasjonal tilpasningHovedelementene er at Norge snarest må påbegynne tilpasningen til den internasjonale utviklingen. Det vil nødvendiggjøre konkurranseretting av norsk matproduksjon med derav følgende kostnadseffektivisering og lavere matpriser samt bedre produktkvalitet som resultat. Konkurransetilsynet har i sitt innspill til ny landbrukspolitikk nøye illustrert sektorer hvor det er forholdsvis liten konkurranse i dag på foredlingssiden, særlig når det gjelder meieriprodukter og deler av kjøttindustrien. ? Det sier seg selv at det her er betydelige effektiviseringsgevinster å hente. Kostnadskutt vil komme forbrukerne til gode i form av lavere matpriser garantert gjennom dagens innbitte konkurransen mellom de fire grupperingene i dagligvarehandelen, sier Kringlebotten.Hva angår forholdet til landbruket presiserer han at det til tross for et noe anstrengt forhold ikke er noe tvil omn at norsk dagligvarehandel, representrert gjennom fellesskapene i HSH og NCF, støtter et robust norsk landbruk - og foredlingsindustri. De to organisasjonene mener imidlertid at det er nødvendig å øke graden av konkurranse både på foredlings- og distribusjonssiden.Ikke minst er det store gevinster å hente gjennom en bedre samordnet distribusjon av ferskvarene med distribusjonen av resten av butikksortimentet. ? Kostnaden ved dagens direkte distribusjon av ferskvarer fra produsent til butikk svært høye, fastslår Kringlebotten.Andre sentrale elementer av HSHs og NCFs uttalelser er at statsstøtten til landbruket må vris i retning av direkte støtte som ikke fører til konkurransevridning, samt at det etter hvert må bli virksom konkurranse gjennom import av matvarer. På importsiden vil det i 1999 i Verdens Handelsorganisasjon bli forberedelser til igangsetting av en ny runde med forhandlinger om liberalisering av handelen med landbruksvarer ved reelle forpliktelser om tollreduksjoner. Kringlebotten understreker at spørsmålet om å sikre forbrukerne trygg mat uten dermed å skape nye handelshindringer, vil stå sentralt i tiden fremover.

Prisundersøkelse med full oppslutningNår det gjelder diskusjonen om hvem som har skylden for de høye norske matprisene, viser han til at det er igangsatt et forprosjekt om prisundersøkelser på matvaresektoren i Norge hvor to departementer og ellers hele bransjen deltar i en referansegruppe. Arbeidet skal gjennomføres av SSB, NILF og antagelig ECON. Bl.a vil man foreta prissammenligninger med utlandet for å kartlegge hvordan matvareprisene har utviklet seg i de ulike ledd i verdikjeden, og i dette bildet er naturligvis distribusjonskostnadene en viktig faktor.? Selv om det er Landbruksdepartementet som har overtatt initiativet i denne saken, går vi som en selvfølge ut fra at hvis det blir noe mer enn en empirisk undersøkelse, dvs. noe i retning av en overvåkning, må konkurransemyndighetene stå for denne ut fra et eventuelt dokumentert behov. En interessant faktor i prisbildet blir naturligvis markedsdomstolens avgjørelse når det gjelder Rimis bruk av slagordet ?Vi gjør Norge billigere?.

Gunstig utvikling for forbrukeren ? For de fleste som har fulgt den kraftige omstruktureringen i dagligvarehandelen de siste årene med resulterende kostnadseffektivisering både i distribusjons- og butikkfunksjonen, er det neppe noen tvil om at utviklingen har vært til stor fordel for den norske forbrukeren, sier Kringlebotten.En annen viktig sak for bransjen er pant- og retursystemet for engangsemballasje for drikkevarer - Resirk - som starter opp den 3. mai 1999 over hele Norge. NorgesGruppen og Hakon Gruppen bestilte i den anledning før jul over 800 butikkautomater for å håndtere denne varestrømmen. I og med den høye retur på 90% som kan oppnås for boks gjennom et slikt system, vil miljøavgiftene bli svært små og nesten det samme som for dagens gjenbruksemballasje for drikkevarer. ? Saken som har en 15-årig utvik-lingsbakgrunn, er en stor landevinning for forbrukerne som dermed kan få øl og brus i en lett håndterlig emballasje til konkurransedyktige priser. Hele bransjen, både industrisiden og dagligvarehandelen, vil være med på dette systemet. Vi håper denne utviklingen vil bli fulgt opp på en objektiv måte av fagpressen, sier Steinar Kringlebotten.