Brunosten symbolet på norskhet

Kjært barn har mange navn; brunost, raudost og mysost. Brunosten er for mange selve symbolet på norskhet. Norge er det eneste landet i verden hvor produksjon og omsetning av brunost virkelig teller. Brunosten er fast følge i matpakka, på vaffel, på knekkebrødet, finnes noe bedre enn nybakt brød med smeltet brunost? Det finnes beskrivelser av brunost som er over 200 år gammel. Gudbrandsdalsosten er ca 150 år gammel. Brunosten ble dengang og fram til meierier ble etablert kokt i mange timer i store jerngryte. Det var en betydelig overgang av jern fra grytene til osten, derfor var brunosten en god kilde for mineralet jern.

Brunost og jern Da produksjonen ble endret og stålkjeler kom i bruk ble meieriindustrien oppfordret til å berike brunosten med jern, så fra 1971 ble alle brunoster tilsatt jern. Brunosten ble derved fortsatt en god jernkilde. I dag får vi ca. 7% av jernet fra brunosten. Jern er et mineral som flere grupper i befolkningen kan få for lite av, særlig barn, ungdom og kvinner. Et for lavt inntak av jern over tid er uheldig med tanke på blant annet transport av oksygen i kroppen. Det er vist at hvis inntaket at jern er for lavt kan det påvirke innlæring og konsentrasjon. Men det også påvist at noen har for mye jern i kroppen. Dette er ikke heldig, spesielt gjelder dette for voksne menn. Noen har faktisk en arvelig disposisjon som gjør at jernnivået i kroppen blir meget høyt. Dette er en sykdom som må behandles av medisinsk personell.

«Farlig»I media den siste tiden har det stått: «Brunosten er farlig den». Brunost er laget ved å blande myse, melk og fløte. Så blir den beriket med jern i en form som kroppen godt nyttiggjør seg, og i den mengden som opprinnelig var i brunosten da den ble kokt i jernkjeler. Brunosten er fortsatt en god kilde for jern, den er absolutt ikke farlig, men tvert imot et godt og sunt pålegg. Men er du en av de få som har sykdommen primær hemokromatose som medfører at kroppen overlagrer jern, bør du spise lite av matvarer som inneholder mye jern, bl.a. kjøtt og brunost. Du kan ikke få denne sykdommen ved å spise mat som inneholder jern

Mange typerRundt omkring i landet er det ulike preferanser for ulike oster. Det selges mer Tine Fløtemysost i Nord-Norge enn lenger sør. På Østlandet er Tine Gudrandsdalsost den absolutte vinner. Mange foretrekker Tine Ekte Geitost. Disse ulike ønskene forsøker Tine å etterkomme ved å produsere lyse, middel og mørke oster, totalt ti ulike ostetyper. Noen er laget på kumelk som Fløtemysostene, mens andre er en blanding av kumelk og geitmelk som f.eks. Gudrandsdalsosten. Hva er det mange savner når de er bortreist? Jo, brunosten! Den er selve symbolet på norskhet og tradisjon samtidig som den er næringsrik og et billig pålegg. Brunosten, enten man foretrekker den milde og snille eller den kraftige, har en fast plass i de fleste kjøleskap og på frokostbordet - det fortjener den.