Den norske kyllingen

Men hva med tryggheten? Norge vedtok jo Veterinæravtalen med «fri flyt» av matvarer i EU fra 1. januar, så ? er kyllingen vi kjøper i dag helt trygg?

MatkvalitetMatkvalitet har mange fasetter, og hver forbruker har sine egne oppfatninger av hvilke som må fylles for å gi kvalitetsmat. De fleste mener mat som er sunn, velsmakende og trygg er kvalitetsmat. Men hva hjelper det med sunn og velsmakende mat hvis den ikke kan spises trygt? Nettopp det er tilfellet med kylling i mange andre land: Sunn og velsmakende, men ikke trygg. Stikkordet er salmonella.

En salmonellafri oaseI Norge har vi aldri hatt ett eneste registrert sykdomstilfelle av salmonella fra egne egg eller kyllinger. Sverige og Finland har bortimot vært like forskånet, og sammen har de tre landene vært en kald og ren oase i nord. Sverige og Finland har imidlertid, som nyfødte EU-medlemmer, opplevd å få salmonella med på lasset i den «frie flyt», til tross for papirer med «Garantert salmonellafritt» fra avsenderland i sentral- Europa.

Salmonella - hva er det egentlig?Salmonella er bakterier, som er små, levende vesener med stor evne til å formere seg dersom de får næring, rett temperatur og optimale vekstvilkår forøvrig. Det finnes omkring 2.500 forskjellige typer av salmonella-bakterier i natur og miljø, hvorav de aller fleste er helt harmløse. Noen få kan imidlertid gjøre mennesker syke, dersom de får formere seg tilstrekkelig i «offerets» fordøyelseskanal. De kan gi sterk diaré, magesmerter, kvalme, oppkast og feber. Dette varer gjerne en fire, fem dager - dersom offeret er friskt og sterkt i utgangspunktet. Barn, gamle og personer med svekket immunapparat etter annen sykdom, kan bli alvorlig syke. Kroniske smerter og blodforgiftning kan være resultatet dersom bakterien produserer gifter som går over i blodet. Av alle syketilfeller fra salmonella regner fagfolkene med at 6-7 % blir alvorlig syke og de regner en dødelighet p 1%.

Salmonella Enteritides = den fra matenDen vanligste «matbårne» salmonella-bakterien kalles Salmonella Enteritides. Det er denne som idag herjer i folks mager i de aller fleste land. Ekspertene snakker om en epidemi. Egg og kylling er de aller vanligste smittekildene. I mange land, også i EU- land som Frankrike, Tyskland , Belgia og Nederland, har de nærmest gitt opp kampen mot salmonella i egg og kylling. Den har «satt seg i veggene» i hønsehusene, bokstavlig talt.

Er det så nøye da?Vil ikke folk venne seg til det? Blir ikke tarmsystemet tilpasset til bakteriene i maten, slik at det bare er vi (nordmenn på tur) som blir syke av den utenlandske maten? Og vil ikke vi også bli vant til salmonella etterhvert? Dette er ofte spurte spørsmål, og svarene er:Nei! De venner seg ikke til det og Jo! De blir syke i andre land! Sykdoms-statistikkenes tale er klar. Salmonellainfeksjoner er et betydelig problem for folkehelse og arbeidsliv.

Avføringsprøven - toppen av isfjelletNoen av dem som blir salmonellasyke går til lege. For at legen skal kunne fastslå sykdomsårsaken, blir pasienten bedt om å komme tilbake med en avføringsprøve, som sendes til laboratorieanalyse og bakterie-dyrking. Og det sies med rette at: «det siste mennesket er villig til å levere fra seg, er sin egen avføing». Dermed er det lett å forstå at det er store mørketall her. Fagfolk regner ofte at de registrerte sykdomstilfellene kan multipliseres med 100.Det er deilig å være norsk i Danmark - bare man unngår egg og kylling og svinekjøtt...1998 var året da Danmark nærmest resignerte i kampen mot salmonella fra egne landbruksvarer. Blant annet ble det daglig rapportert om 300 syketilfeller og den mest fryktede salmonella- typen, DT 104, ble for første gang påvist i kylling. Og da hadde det vært mange vanskelige år på rad: I 1997 hadde Danmark et mareritt-liknende salmonella-år, der 5.000 dansker ble registrert salmonellasyke fra danske egg! Anslagsvis 500.000 har da vært dårlige og egg- salmonellaen tok sannsynligvis livet av 50 mennesker. I 1996 opplevde danskene tilsvarende mareritt fra eget svinekjøtt. Og i ?95 var det kylling...

Salmonella i annenhver Bresse-kyllingDen berømte kyllingen fra Bresse i Frankrike er selve symbolet på fransk gastronomi og kokkekunst , og mang en norsk mesterkokk har beklaget seg over at slik kvalitetskylling ikke finnes her nord. Når vi da leser at analyser* viser salmonella i annenhver av delikatessene, spørs det hva som blir igjen av matkvaliteten.(* Kilde: «Nærkontakt» fra Statens Næringsmiddeltilsyn, SNT, nr 7 -98.)

Er dette skremsel?Lesere av denne artikkel må ikke tro at alt er bare «elende», og at den store flommen av EU- salmonella likevel snart vil velte inn over all norsk mat. Foreløpig er det dyrt, og dermed uinteressant, å importere store kvanta utenlandsk kylling. De tollfrie kvotene er små. Etter neste runde i WTO- forhandlingene vil vi imidlertid kanskje oppleve reduserte tollsatser, slik at det blir større flyt inn i Norge. Salmonella- artikkelen her er godt ment - for å vekke og bevisstgjøre, ikke for å skremme. For det er faktisk en helt annen kvalitet på maten når den er trygg å spise! Og kundene har krav på trygg mat!Så, selv om det er dyrt å podusere mat her i landet,- med de store avstandene, det kalde klimaet og de små gårdsbrukene,- så er det kanskje verdt å betale noe mer for TRYGG MAT?

Ansvaret i butikken - eller hos kunden? Med Veterinæravtalen er det nå i prinsippet «fri flyt» av såkalte animalske matvarer (= mat fra dyreriket) mellom EU og Norge. Norske myndigheter har ikke lenger anledning til å gjøre grensekontroll av varene. Nå er det importøren* som har det formelle ansvaret for at maten er trygg. (* Importøren skal ha organisert internkontroll og bør ha kompetanse innen veterinærmedisin for å kunne håndtere dette ? mange små importører har ikke det i dag). I praksis betyr dette: Skulle det komme et salmonella-infisert parti, f eks med Bresse-kyllinger til landet, vil kyllingene bli spist - og sannsynligvis føre til sykdom ? før noe oppdages. Hvem får ta ansvaret? Butikken? Kunden?

Med norskhets-garantiDet handelen og kundene kan gjøre for å unngå slike problemer framover, er å satse på norskprodusert mat. Flere og flere norske leverandører ser verdien av å få produktene godkjent for å merkes Godt Norsk. I Norge har vi et så finmasket nett av kontrolltiltak at eventuell salmonella oppdages og stoppes før den kommer i folks mage. For visst finnes det salmonella i Norge også! Riktignok ikke de farligste for mennesker, men bakteriene er en naturlig del av vårt økosystem. Vi vil bare ikke ha hundre tusener av dem i maten - eller millioner i magen!