Få slutt på særbehandlin

Når forbrukerkooperasjonen skal lage PR for virksomheten kjører de alltid sine 800 000 medlemmer foran seg. «Våre eiere» er betegnelsen som benyttes. ? Kooperasjonen er en bevegelse, ikke ikke ordinær forretningsvirksomhet, heter det. I dette «faktum» hentes også begrunnelsen for at bedrifter i «bevegelsen» skal ha skattemessige fordeler fremfor konkurrentene, som er organisert som aksjeselskaper. I en «bevegelse» sier det vel seg selv at ordet solidaritet må stå sentralt, og så langt er vel det også skjedd at NKL har stilt opp når samvirkebedrifter har måttet melde røde tall. Men uken før påske kom altså meldingen som fortalte at nå er solidaritetspolitikken en saga blott, iallfall hvis det dreier seg om mindre betydningsfulle bedrifter i «bevegelsen». Samvirkeaget Vesterålen som eier to Mega-butikker, seks S-markeder, fire Prix og én Pop In og har en omsetning på 140 mill. kroner, fikk ingen hjelp og endte i skifteretten.Noen dager tidligere kunne pressen melde om betydelig underskudd i Forbrukersamvirket Øst med 3,5 milliarder i omsetning. Da hadde pipen en annen lyd. Her gjaldt det kooperasjonens potensielt viktigste markedsområde, Oslo og Østlandsregionen, hvor man tross store anstrengelser ikke har klart å tilrive seg større markedsandel på dagligvaresiden enn 9,8 mot målsatt 15 prosent. NKL går inn og garanterer 34 mill. kroner for at 117.000 medlemmer skal få sitt opptjente kjøpsutbytte. I tillegg kjøper NKL eiendommer av Forbrukersamvirket Øst for i sin tur å leie dem ut til den tidligere eier. Dette og en rekke andre disposisjoner og satsinger forbrukerkooperasjonen har gjort de senere år, viser klart og tydelig at «bevegelsen» ikke lenger skiller seg fra konkurrentene, hverken når det gjelder tenkemåte, strategiske disposisjoner eller lønnsomhetskrav. At kjøpsutbytte til «eierne» i Forbrukersamvirket Øst også er redusert fra 3 prosent i 1997 til 1 prosent inneværende år gir vel også grunn til refleksjoner.Norske forbrukere og norsk dagligvarehandel trenger forbrukerkooperasjonen for å holde mest mulig liv i konkurransen. Men, samtidig er det viktig at konkurransen skjer på mest mulig like vilkår. Nå er det virkelig på tide at våre politikere skjærer igjennom og sørger for at det blir slutt på den skattemessige særbehandlingen.