Konkurranse om butikklokaler g

Denne hypotesen fremsettes og «verifiseres» av forskerne Eivind Jacobsen, Arne Dulsrud og Jan Roar Beckstrøm i Sifo- rapporten «Kampen om lokalene». Kampen bidrar dessuten til å heve terskelen for eventuelle nye aktørers inntreden på markedet. I rapporten heter det videre at de fire grupperingene ved ulike midler tar et sterkere grep om «sine egne» lokaler og bevisst forsøker å hindre rivalenes muligheter i samme marked. «Stillingskrigen» hvor rivalene vokter på hverandres markedsandeler gjør det stadig vanskeligere for eventuelt nye aktører å komme inn på markedet. Dette forsterkes ved at prisstigningen på butikklokaler og lokaler egnet for dagligvarerelatert næringsutvikling skrus i været. Nye aktører må følgelig betale en leiepris som ofte ligger over nivået som gir mulighet for lønnsom drift.Vi skal ikke gi oss inn på å diskutere holdbarheten av påstandene, bare komme med noe hjertesukk når det gjelder nytten av denne form for forskning. At hard konkurranse om butikklokaler fører til høyere priser i dette markedet, kan vel neppe overraske noen. Heller ikke at disse kostnadene legges inn i kalkylene. Spørsmålet er imidlertid, hva så?

Vil skape enda hardere konkurranse Forskerne er tydelig av den oppfatning at flere aktører i norsk dagligvarehandel vil være fordelaktig både for forbrukerne og samfunnet. Muligens har de også rett her, ut fra ønsket om mest mulig mangfold. Men når det gjelder forbrukerprisargumentet, blir jo logikken den omvendte. Én eller to nye aktører i tillegg til de nåværende fire vil jo bidra til enda hardere konkurranse om butikklokalene og følgelig enda høyere forbrukerpriser, selv om forskerne selvfølgelig vil hevde at flere aktører vil bidra til å presse prisene nedover.

Ingen forslag til løsningForskerne har forøvrig ingen reelle forslag til hvordan man skal komme priskonkurransen på eiendomsmarkedet til livs. De innskrenker seg til noen betraktninger omkring kommunenes plan- og reguleringsarbeid og er inne på strengere regler for tidsavgrensninger når det gjelder avtalene mellom den enkelte kjøpmann og kjeden og mellom den enkelte kjede og sentraleddet i grupperingen den tilhører. Dette gjelder i første rekke innen NorgesGruppen, men også i Hakon Gruppen for de assosierte kjedenes del. Konklusjonen er imidlertid at dette er et tveegget sverd. I den delen av rapporten som behandler eventuelle reguleringstiltak, konkluderer forskerne med at etableringsstoppen for sentrumseksterne kjøpesentre, som trådte i kraft i desember ifjor, vil bidra til å presse prisene på butikklokaler ytterligere opp. Dette er vel forøvrig den mest interessante konklusjon i en forskningsrapport, som ellers blir et slag i luften. I beste fall kan man si at rapporten omhandler et «problem» som det ikke går an å gjøre noe med, eller er grunn til å gjøre noe med.Denne følelsen forsterkes når forskerne i rapporten uttrykkelig sier at: «vi har likevel ingen grunn til å anta at konkurransen i dette markedet er fraværende eller svak.

Spørsmålstegn«Kampen om lokalene» inneholder forøvrig en del påstander og betraktninger som gjør at man setter et spørsmålstegn ved forskernes kunnskapsnivå. Ta f.eks. følgende to påstander: ? Det er påfallende at vi de siste årene har sett en nedprioritering av prisparameteret hos de fleste dagligvareaktørene. ? Med «stillingskrigen» på eiendomsmarkedet er vi redde for at noe av det mer nyskapende og dynamiske ved dagligvarehandelen forsvinner.Når det gjelder påstand nr. 1 bruker forskerne riktignok uttrykket «de fleste» når de snakker om en nedprofilering av prisparameteret. Selv om supermarkedenes oppgradering av fullsortimentskonseptet og satsing på mer service, ganske riktig skaper mindre fokus på pris, må tydeligvis det høylydte reklamebudskapet i eter- og trykte medier fra alle de fire aktørene i lavprissegmentet ha gått Sifo-forskerne hus forbi.

Prisgapet øker I august ifjor fremholdt Arne Dulsrud med brask og bram i media at: «lavpris er ikke lenger lavpris». Ifølge Sifo-forskeren er vi nå kommet dit at det ikke er noe forskjell på prisene i lavprisbutikkene og høyprofilerte supermarkeder. Det som faktisk skjer, og som forskerne altså ikke har fanget opp, er at gapet mellom supermarkedsegmentet og lavpriskjedene igjen er iferd med å øke. Vi gjentar for ordens skyld Rema-sjef Tom Kristiansens imøtegåelse av Dulsrud i Ukeavisen FK tirsdag 25 august 98: «Påstanden stemmer overhodet ikke. Faktum er tvert imot at prisgapet mellom lavpris og supermarked er i ferd med å endre seg dramatisk i førstnevntes favør. Skulle noen være interessert, kan jeg for vår del dokumentere at den relative prisforskjell er i ferd med å øke. I Rema 1000 har vi nylig redusert butikkenes bruttofortjeneste for å kunne redusere forbrukerprisene».

Stadig større oppfinnsomhetSå til frykten for at at det nyskapende og dynamiske ved dagligvarehandelen vil forsvinne. Hvor de får denne frykten fra er vanskelig å si. Til tross for prisutviklingen på butikklokaler og det forskerne benevner som «stillings-krigen», finnes det ikke noe som tyder i en slik retning. Tvert imot er oppfinnsomheten hos de fire hovedaktørene større enn noen gang. Konseptene utvikles kontinuerlig, og når de årlige forskyvninger i markedesandeler er små, skyldes dette nettopp intens konkurranse mellom fire svært så jevnbyrdige hovedaktører. Det forskerne også ser helt bort fra, er den interne konkurranse innen grupperingene, som ikke minst for NorgesGruppens vedkommende er svært reell. Krigsplikt, er det uttrykk gruppens adm direktør Sverre Leiro bruker når han karakteriserer forholdet mellom medlemskjedene i den daglige markedskamp.

Det klarer Konkurransetilsynet Vi innser behovet for å holde de fire grupperingene i norsk dagligvarehandel under oppsikt, men dette klarer Konkurransetilsynet uten en 186 siders rapport som kommer med den lite oppsiktsvekkende konklusjon at hard konkurranse om gode butikklokaler bidrar til høyere priser på varene som selges i de samme butikker. At store aktører i andre deler av detaljhandelen, eksempelvis klær og sport, ofte er på jakt etter de samme lokaliseringene som dagligvarebransjen, og dermed også bidrar til prisskruen, er et ikke-tema i rapporten.Og når det gjelder eventuelt nye aktører på det norske dagligvaremarked, så har jo ACNielsen spådd at den tyske hard discount-kjeden Aldi vil prøve seg i Norge. Hvis en slik satsing er et ledd i en langsiktig utenlandsstrategi, tror vi ikke den tyske giganten vil la seg stoppe av høy pris på butikklokalene.