Matpriser i Norge
Matvarepriser ble ettertrykkelig satt på dagsordenen i året som gikk. Bondelaget og HSH var blant pådriverne i debatten. Bondelaget på sin side mente at bøndenes bidrag til lave priser er undervurdert og at det ikke er dekning for kjedenes «skryt» for å ha holdt prisene nede. HSH har på sin side tatt til orde for endringer i landbrukspolitikk og importvern med sikte på lavere kostnader, og ville ha en pris- og kostnadsundersøkelse for å dokumentere sammenhengene i prisdannelsen for mat i Norge.
Det ville ha vært svært uheldig om utredningen hadde blitt et bestillingsverk fra en av aktørene i matvaremarkedet. Det er derfor gledelig at Myndighetene ved Landbruksdepartementet har tatt opp hansken og gitt oppdraget om et forprosjekt til NILF (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning) og SSB ( Statistisk Sentralbyrå) i fellesskap. En referansegruppe er under etablering der jordbruket, industrien, handelen og forbrukerne skal være representert i tillegg til forvaltningen.
Klemt mellom råvareprodusentene og kjedeneIndustriens organisasjoner har så langt vært tilbakeholdende i denne diskusjonen. Noe av forklaringen kan være at mange av våre bedrifter er klemt mellom råvareprodusentene i jordbruket på den ene side og kjedene på den andre siden. Et apropos i så måte var NRKs oppslag 9. desember hvor NorgesGruppen påberopte seg en kraftinnsats for lavere priser ved å presse leverandørindustrien ekstra hardt. Man kunne få inntrykk at det var den ordinære høstjakta det ble referert til.
Store utfordringerMan kan spørre seg hvilke avklaringer og konklusjoner en prisutredning av denne type kan bidra til. Det er på det rene at de faglige og metoderelaterte utfordringene er store: data ikke alltid tilgjengelige, produkter ikke sammenlignbare over tid og priser og kostnader ofte så sammensatte at det er vanskelig å skille ut de ulike elementer.
Forskjellige grader av verdiskapningTilbudet av matvarer er radikalt endret i løpet av få år. Tilbudet består i dag av ferdigmat, nye og varierte retter som krever et minimum av tid og arbeid på kjøkkenet. «Take home», «eat in» og andre måltidsløsninger ligger i startgropa. Konsekvensen av dette er at det blir svært vanskelig å finne viktige og relevante matvarer som er direkte sammenlignbare over tid. Råstoffkostnadene er heller ikke like viktig som før, produktuvikling og markedsføringsinnsats står i våre dager for en langt høyere andel av verdiskapningen som er lagt i produktet enn før. Endelig vet vi at salgskanalen er avgjørende for både konkurransesituasjonen og betalingsviljen hos forbruker. Servicehandel og alternative kanaler blir stadig viktigere. Pølser er et godt eksemel: Spesialpølser på bensinstasjon er noe helt annet enn standard wiener i «fast lavpris». Barnefamilienes Taco-middag er et annet eksempel: God pris er et resultat av konsept-løsning, valgmuligheter og tilgjengelighet som til sammen utgjør høy verdi for forbrukeren. Sammenligninger basert på prisindekser blir vanskelige. Men fagfolkene i NILF og SSB vil se begrensningene og ta de nødvendige forbehold.
På sin plass å advareDet kan imidlertid være på sin plass å advare mot at prisutredningen ensidig retter seg mot norske jordbruksvarer. Importerte varer og sammensatte varer er like viktig og prisdannelsen ikke mindre interessant enn for de norske jordbruksråvarene. Prisutredningen vil ventelig bli et bidrag til fortsatt debatt om matvarepriser snarere enn en avslutning av debatten. På ett område er det imidlertid mulig at vi kan få en avklaring. Jeg tenker på grensehandelen. Hva er årsaken til grensehandelen, hvor store er prisforskjellene egentlig og hvor mye skyldes avgifter fastsatt av offentlige myndigheter? Det er viktig å få fastslått betydningen av særnorske avgifter i dette bildet og dermed den delen av ansvaret som hører hjemme hos myndighetene. Det norske moms-systemet er i praksis en særnorsk skatt på mat. Det er etter alt å dømme den tyngste faktoren i dette bildet, selv om enkelte særavgifter på viktige «non foods» har mer spektakulære satser.
Fokus på verdiskapningen i de ulike leddVi kan håpe at utredningen bidrar til økt interesse for mat- og dagligvarebransjen og at vi får fokus på de verdier som skapes av bransjens ulike aktører i et lengre perspektiv. Det vil være ønskelig at priser blir vurdert i forhold til den økende verdiskapning som finner sted og det må være legitimt at bedrifter som gjør godt arbeid kan tjene penger når markedet gir rom for det. Det ville være trist om undersøkelsen blir en spore til et Svarteper-spill mellom aktørene i bransjen, der kortsiktig PR-gevinst blir målet.