Nordmenn i det 3. rom

Blir vi sunnere og friskere - eller bare mer trendy? Det at vidrikker svært mye mineralvann og spiser mye sjokolade og at melkekonsumetgår ned er kostholdsfenomen vi ikke burde være stolte over.

Hva frister deg i dag kjære forbruker?Gode kostvaner legges i tidlig barne- og ungdomsår. Derfor er detbekymringsfullt at både barn, ungdom og voksne i større og større gradkutter ut frokost, samt inntar flere og flere av sine måltider i det 3.rom. Altså verken hjemme eller på jobb/skole, men på gata, foran kiosken,i bussen på trikken og i bilen. At omtrent hver fjerde elev iungdomsskolen og opptil 5% av elever i barneskolen har ikke med segmatpakke på skolen er selvfølgelig bekymringsfullt. At mange av disse ikkespiser annet enn brus, boller og chips i løpet av skoledagen er trist.Foreldre må nok ta mye av ansvaret for dette. På skolen kan forholdenelegges bedre til rette for et mattilbud. Statens Ernæringsråd og mangematvarebransjer gjør en innsats for å bedre mattilbudet på skolene. Alleskoler har i dag tilbud om kjøp av skolemelk. Etterhvert vil det komme etlandsdekkende tilbud om kjøp av skolefrukt også.

Tempo, tempo......Det er ingen tvil om at kostholdet hjemme og rammene omkring måltider betyrmye for barn og ungdoms generelle holdninger til mat og drikke. Før varpenger en begrensende faktor, nå er det mangel på tid. Det at hurtigmatenskal gå fort, så fort at en ikke får tid til verken å lære om mat ei hellertid til å sette pris på mat, hvilke konsekvenser vil dette får, også iforhold til helse? Er dette godt for kropp og sjel? Neppe! Og hva medvår orientering inn i det 4. rom ? internett, der innkjøp av mat gjøreselektronisk? Hva slags matkultur og matforståelse vil følge av det?Svarene er ikke gitt, men at vi preges av mega- og internasjonale trenderer sikkert. Det er neppe uten grunn at f.eks. Coca Cola tester noen avsine nye drikker i Norge før lansering på verdensbasis.

UngdomEn ungdomsstudie (Spirit 1997) antyder hva vi kan vente oss i fremtiden.Av 500 ungdommer, de fleste 17-19 år, hevder 35% av guttene og 31% avjentene at sunnhet er lite viktig ved valg av mat og drikke. Kun 20% avguttene og 36% av jentene sier at de snakker om kosthold og ernæring ivenneflokken. Mange ungdommer spiser store deler av mat og drikke sammenmed nettopp venner, derfor skjer nok overføring av holdninger indirekteselv om det ikke snakkes så mye om det. En annen undersøkelse viser at25-30 000 ungdommer mellom 15-25 år har alvorlige spiseforstyrrelser -dette er skremmende tall.

Melkeveien......I Spiritundersøkelsen svarer hele 23% av jentene at de ikke drikker melk,hvilket trolig har sammenheng med stor fokus på slanking og kropp i dennegruppen. Det er beklagelig at de som trenger mest kalsium kutter ut melken.Melk er ikke fett, svært mange tror det er mer fett i melk enn det det er.I skummet melk er det kun 0.2% fett og i lettmelk er det 1.5% fett.Ungdom oppgir at den mest kjøpte drikken er Cola og annen brus, guttenedrikker mest, både av brus og melk. 16% av ungdommene oppgir å kjøpe brushver dag.Statistikken viser at melkeforbruket går ned, men kun 6% av 508 voksnepersoner i alderen 20-50 år, oppgir at de aldri drikker melk. Av disseoppgir 21% at de har melkeallergi, 7% er redde for å få melkeallergi (!) og16% er skeptiske til hvorvidt melk er sunt og bl.a. frykter for høytfettinnhold i melk. Det ser ut til at de som drikker melk sjeldnereerstatter melk med, kaffe, juice, springvann og brus. Fra ernærings- oghelsesynspunkt kan man jo spørre om kompensasjon i form av kaffe og brus erspesielt bra. Jeg tror ikke det, verken for tennes eller skjelettets skyld,ei heller for hjerte og karsykdommer, sukkersyke og andre ?kostrelaterte?sykdommer og plager. Det er også bekymringsfullt at forbrukerne skremmerseg selv ved å «farliggjøre» tradisjonelle matvarer på grunn av redsel forallergi, fett og sykdommer.

Drikker vi mye melk i Norge?Ja, vi gjør det, men ser vi totalt inntak av meieriprodukter er vi ikkebest. Finland topper, så kommer Sveits, Frankrike, Sverige og Norge påfemte plass. Siden 1989 har melkekonsumet gått ned fra 164 til 139 literper person. I samme periode har brus/mineralvann økt fra 91 til 117 literper person - og kaffe ligger stabilt i verdenstoppen med 165 liter perperson. Det er ikke noe å være stolt av. Franskmenn har bemerkelsesverdiglavere sykelighet og dødelighet av hjerte- og karsykdommer enn f.eks. ossnordmenn. Sett i lys av franskmennenes forbruk av meieriprodukter, og detfaktum at de spiser mer ost enn noen andre nasjoner, er det noe som skurrernår vi i Norge setter likhetstegn på denne måten: nordmenns melkekonsum =høyt inntak av fett = høyt inntak av mettet fett = mye hjerte- ogkarsykdommer.Det er også kommet resultater fra en studie i Sverige, den viser et inverstforhold mellom animalsk fett, kolesterol og hjerteinfarkt. Denne studiener kontroversiell, men den viser at den absolutte sannheten om fett oghjerte og karproblemer ikke er så klar som en kan få inntrykk av.Jeg mener ikke med dette å hevde at fett, hvor mye som helst og hvilkentype som helst, er bra for kroppen. Men jeg vi sette en demper påfetthysteriet, både for barn, unge og ellers friske vokse. Jeg tror faktisk«nytelse» er en viktig faktor for å forebygge sykdom.At spisemønsteret forandrer seg og at mors kjøttkaker ikke lenger er hva devar, gir rom for taco, nacho, chiabatta, guacamole, dipp og dapp - oghelst skal det kunne spises i farta. Vi spiser ikke alltid fordi vi ersultne, men behov for «energikick», tørst, småsult, stimuli, kjedespising,pausekos, belønning og kos. Det sier seg selv at denne type spisingfordrer annen mat enn våre tradisjonelle norske retter. Maten må tilpassesdet 3. og 4. rom.