Vi bare spør

Et spennende år, varsler NCFs adm. direktør Steinar B. Kringlebotten og tar i intervjuet på denne siden for seg mange interessante spørsmål og problemstillinger som vil prege dagligvarebransjen gjennom 1999. Et emne som la beslag på mye spalteplass de siste månedene i året som gikk, berører han ikke - merchandisernes fremtid i norske dagligvarebutikker. Aldri tidligere har det vel vært så mye uenighet og usikkerhet omkring et spørsmål som angår arbeidsfordelingen mellom industri/leverandørsiden og dagligvarehandelen. Til dels er kjøpmenn uenige med kjedeledelsen, noe som fremkom klart av Ukeavisen FKs undersøkelse som ble presentert på FK-konferansen i september, og i tillegg er kjeder og grupperinger uenige seg imellom.Hakon Gruppen og Forbrukersamvirket har med noe forskjellige tempoplaner besluttet å kvitte seg med industriens salgskorps, i Rema 1000 Norge er man noe mindre bastante i sine formuleringer, mens NorgesGruppen primært fortsatt ønsker seg denne service fra leverandørsiden. Bildet blir ikke mindre komplisert når den Hakon-assosierte Centra Gruppen åpenbart har samme syn. To sentrale spørsmål avlei-rer seg i sakens anledning:? Hvor stor priskompensasjon vil handelen få fra industrien som følge av at de selv overtar hyllestablingen?? Er det innenfor forsvarlige økonomiske rammer mulig å opprettholde et salgskorps som skal betjene dagligvarebutikker som står for 30-40 prosent av totalomsetningen?Når det gjelder det første har det etter det vi erfarer ikke overraskende oppstått problemer fordi industrien ikke kan, eller er villige til å gi «full» kompensasjon. I et intervju med Ukeavisen FK etter siste DLF-konferanse i Sandefjor ga DLF-formannen, konserndirektør Ulf Jespersen i Rieber & Søn, klart uttrykk for at de fleste av hans medlemmer ikke vil kunne gi full kompensasjon, rett og slett fordi endel av pengene som «spares» ved at deres salgskorps «sparkes» ut av butikkene, må brukes til påvirkning gjennom andre kanaler. Der står såvidt vi vet saken. Og la oss nå si at utfallet som helhet blir null gevinst for alle parter. En mer beskjeden kompensasjon enn antatt, summert med økte utgifter ved at butikkenes personale overtar den tidligere salgskorpsfunksjonen, gir totalt sett samme kostnadsramme som tidligere. Hva har man da oppnådd, uten kanskje å forsure et samarbeidsklima som inntil denne saken dukket opp, neppe har vært bedre? Svaret på hvorvidt man kan opprettholde et salgskorps for deler av handelen er antagelig ja. I hvilken grad det er realistisk er imidlertid en annen sak. Det vil bli dyrt, antagelig for dyrt!Så til syvende og sist er altså spørsmålet om ikke dette blir en sak uten vinnere, og kanskje med noen tapere, samt gjennomgående mindre spennende butikker. Det er aldri for sent å snu, heter det jo.