To beslutningstyper
Linda Lai har i sin forskning avdekket to hovedtyper som hun omtaler som henholdsvis maksimereren og satisfiereren:
Maksimereren - opptatt av å finne det beste alternativet. Vurderer gjerne mange alternativer grundig, selv om beslutningen verken er stor eller viktig.
Satisfiereren - opptatt av å finne alternativer som tilfredsstiller de behovene de har, samt å finne en balanse mellom kvalitet og tiden og energien de bruker på å lete etter alternativer. Hvis de kriteriene de har satt seg er innfridd, betyr det ikke så mye om det finnes noe bedre. Det er godt nok.
Mange vil befinne seg et sted midt imellom disse typene, og velger strategi ut fra hvor viktig valget er for dem. Tendensen til å ville maksimere øker når valget oppleves som viktig og har store konsekvenser.
Ifølge funnene til Lai har mellom en fjerdedel og en tredjedel av oss en sterk tendens til å maksimere uansett hva valget gjelder. En tilsvarende andel foretrekker som å gå for valg som oppleves som gode nok.
Ulike strategier til ulike typer
Det kan være lurt å tilpasse måten man argumenterer på til den beslutningstypen man skal møte. Maksimerere er folk som bruker tid, analyserer og går systematisk til verks. De ønsker mye informasjon om mulige alternativer, og trenger mange og gode argumenter.
Folk som vil ha løsninger som er gode nok for egne behov, trekkes på sin side mot raske, intuitive løsninger. De vil gjerne forenkle valget, kutte ned på antallet alternativer og fokusere på det viktigste. De ønsker mindre, men mer fokusert informasjon. For den som vil påvirke gjelder det å avdekke hva som er de viktigste kriteriene for den andre, for deretter å gi noen alternativer som tilfredsstiller kriteriene.