Hyggelige eller tøffe sjefer?
Er det best å være en hyggelig leder som medarbeiderne liker? Eller å være en tøff negl som inngir respekt og inspirerer til hardt arbeid? Emma Seppälä, psykolog og direktør ved Center for Compassion and Altruism Research and Education ved Stanford University, stiller spørsmålet i en kronikk hos Harvard Business Review.
Hun mener å se at mange ledere går for den «trygge» varianten: å fremstå som en sterk person som har litt avstand til medarbeiderne sine. Seppälä viser imidlertid at det begynner å bli mye forskning som taler for at det å legge seg til en stil som «tøff» sjef ikke er det beste valget.
Hun lister opp funn og rapporter, og viser blant annet til studier gjort av Adam Grant – som har fått mye omtale i forbindelse med ulike varianter av tematikken, blant annet i Slate. Han har gjort studier som viser at gavmilde mennesker kan gjøre det bedre enn andre, så lenge de velger strategier som ikke fører til at andre utnytter dem.
En annen forsker som har jobbet med tematikken, er Amy Cuddy, førsteamanuensis ved Harvard Business School. I artikkelen Connect, Then Lead viser hun til en studie gjort av konsulentene Jack Zenger og Joseph Folkman. De to tok for seg data for 51.836 ledere, og fant at bare 27 prosent av sjefene som ble rangert i laveste kvartil når det kom til hvor godt likt de var ble samtidig plassert i øverste kvartil hva angikk hvor effektive de var, i betydningen at de gjorde de rette tingene og skapte de resultatene som var forventet av dem. Sjansen for at en leder som blir sterkt mislikt vil bli vurdert som en god leder er med andre ord rundt én til 2000, konstaterer Cuddy.
Varme alene er imidlertid ikke nok. Studier Cuddy selv har gjort viser at hvis folk vurderer deg som en varm, men lite kompetent person, vil de ha en tendens til å synes synd på deg.
Resonnementet hennes tilsier at det beste er å utstråle både varme og kompetanse, men at kompetansen kommer ikke først. Varme betyr mer enn styrke når andre evalurerer oss, og varme kommer også foran kompetanse.