Er du klar for å ta gode beslutninger?

Av Joakim Birkeli Jacobsen

75 prosent av beslutninger tas under feil forutsetninger. Heldigvis finnes det flere teknikker for å hindre feilkoblinger, ifølge forskerne Philip Meissner og Torsten Wulf ved Marburg Universitet i Tyskland som har sett på hva som kjennetegner gode beslutninger sammen med ex-McKinseykonsulenten Olivier Sibony. Funnene deres er publisert i April-utgaven av McKinsey Quarterly.

Men problemet er at ledere ofte ikke klarer å identifisere egne beslutningsskjevheter. Blant de vanligste er tilbøyeligheten til å vektlegge informasjon som bekrefter det man allere vet og forkaste informasjon som går på tvers av egne hypoteser, såkalt confirmation bias. 

Det er også en vanlig feil blant ledere at de ofte overvurderer egne evner, såkalt overconfidence bias, som kan føre til at de tar større risiko enn de burde.

Derfor har forskerne utarbeidet egne metoder og sjekklister alle ledere bør gå igjennom når de står foran store avgjørelser. En studie forskerne selv utførte på selskapers beslutninger om investeringer, viste at gjennomført bruk av slike teknikker økte avkastningen på investeringene.

Et eksempel de trekker frem, er å selv ta rollen som djevelens advokat. En annen teknikk går ut på å organisere formelle scenario-seanser. 

Dette er gode metoder, men de kan ofte være upraktiske hvis en leder skal ta mange viktige avgjørelser gjennom uken. Mer effektivt kan det da være å spørre de som har utformet beslutningsgrunnlaget om metoden de har brukt for å komme frem til forslaget, mener forskerne. Det kan gjøres med blant annet følgende spørsmål:

• Har de vurdert faktorer i analysen som vil gjøre at prosjektet overskyter målet?
• Har de sammenlignet forutsetninger med lignende eksterne prosjekter?
• Har de fått med et tilstrekkelig mangfoldig meningsgrunnlag?
• Hva i organisasjonen, bransjen og økonomien er de to viktigste endringene som kan komme til å påvirke utfallet av avgjørelsen? 

Til sist er det avgjørende at svarene aldri kommer fra sjefen selv, siden individet som skal ta avgjørelsen ikke kjenner til sine egne beslutningsskjevheter.