Fremdeles en hang til å utsette ting?
Det har vært skrevet og tenkt og forsket mye om utsettelsesadferd, eller prokrastinering som det heter på fagspråket, og det har vært gitt mange tips om hvordan man kan bekjempe elendigheten.
Likevel fortsetter vi. Vi begynner ikke på jobben vi skal gjøre før vi er farlig nærme tidsfristen; for deretter å begynne å jobbe i et rasende tempo.
Denne trangen til å utsette ting ser ut til å henge ved oss mennesker. Det konstaterer nevropsykolog Theo Tsaousides, som i et innlegg hos Psychology Today, viser til at de første, skrevne referansene til utsettelsesadferd er fra 1682.
Tingene blir gjort
Hvorfor er utsettelsesadferd så seiglivet? Hvorfor fortsetter vi med å utsette saker og ting det selv om vi vet at det på sikt kan gå utover både kvaliteten på jobben som skal gjøres og sjelefreden? Tsaousides lister i innlegget sitt opp noen mulige forklaringer. En av dem er at vi faktisk får ting gjort.
Når du kjemper med tidsfristen, kommer adrenalinet og energien. Du legger alt fokus på ditt "nesten-for-sent-prosjekt", skriver Tsaousides. Kroppen kan holde det gående i time etter time etter time uten søvn og mat. Du heller innpå kaffe. Og til slutt får du belønningen. Oppturen. Jobben blir gjort!
Denne måten å gjøre ting på, gir imidlertid en falsk trygghet. Det får deg til å tro at du kan få enhver jobb gjort. Samme for seint du starter. Dermed kan det også skorte på motivasjonen til å gjøre ting annerledes. Hvorfor skal du egentlig endre deg?
Negative effekter
Noen forskere har trukket frem at prokratinering har sine positive sider. Daniel Berheim Botnmark, Svein Sigurd Kvalsnes og Frode Svartdal ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø konkluderer imidlertid i en artikkel hos psykologisk.no med at det er veldokumentert at prokratinering er negativt: «Prokrastinering fører til stress, angst, nedstemthet, motløshet og opplevelse av redusert mestring, noe som ledsages av redusert velvære og økt risiko for psykisk og fysisk sykdom.»
I en studie de har gjort blant studenter finner de at selv moderat prokrastinering har negative effekter. Prokrastinering innebærer også at man får mindre tid til den oppgaven som utsettes, med det resultat at prestasjonen gjerne blir dårligere.