Frykter klassedelt arbeidsliv

Av Esben Hoff

Det var i forrige uke at Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) innkalte partene i arbeidslivet ett år før tariffoppgjøret i 2016 for å signaliserer at pensjon nå skal opp på bordet i meglingen. 

– Jeg tror stadig flere opplever det som ganske urettferdig at store deler av offentlig sektor fortsatt har ytelsespensjon, mens ansatte i privat sektor har gått over til innskuddspensjon, sier siviløkonom og prosjektleder i tenketanken Civita, 
Mathilde Fasting.

Det var på et debattmøte om fremtidens arbeidsliv i regi av konsulent- og rådgivningsfirmaet Deloitte at hun blant annet løftet frem behovet for en harmonisering av pensjoner mellom offentlig og privat sektor. Både for å møte de endringene i arbeidstilknytning som fremtidens arbeidstakere i økende grad vil stå overfor, for å skape et mer likestilt pensjonssystem og fordi det offentlige ganske enkelt ikke har råd til å fortsette med dagens tjenestepensjon.

– Jeg skjønner at ansatte i offentlig sektor ønsker å videreføre dagens system, men det er allerede mange eksempler fra stat og kommune som viser at vi ikke kan fortsette med så gunstige pensjonsregler som de ansatte i offentlig sektor har i dag. Det skaper også en uheldig innlåsingseffekt, hvor det er svært liten mobilitet mellom privat og offentlig sektor. Når folk først er blitt ansatt i offentlig sektor, ser vi at de blir. Dess lenger de arbeider i offentlig sektor, dess vanskeligere blir det å skifte til privat sektor, sier hun. 

Store utfordringer

I arbeidsdokumentet fra Arbeidsdepartementet som lå til grunn for møtet mellom partene, skriver departementet at: «Det er en stor utfordring at offentlig og privat ansatte ikke har samme pensjonssystem, fordi det gjør det vanskeligere å skifte jobb mellom offentlig og privat sektor uten at det går ut over den fremtidige pensjonen. Så lenge det er forskjeller mellom pensjonsordningene i privat og offentlig sektor, vil det for mange være ulønnsomt å bytte jobb. Vi får såkalte innlåsingsmekanismer. Foreløpige analyser viser at det er få som går fra offentlig til privat sektor, og at det mest sannsynlig skyldes ulike pensjonsordninger».

Ifølge nasjonalregnskapet til SSB økte antall årsverk i Norge med 900 000 fra 1970 til 2013. Om lag halvparten av veksten fant sted i offentlig forvaltning. I denne 43-årsperioden økte andelen offentlige årsverk fra under 17 prosent til nesten 29 prosent. I dag er 34 prosent av Norges arbeidsføre befolking ansatt i offentlig sektor, hvor kommunal sektor er størst, fulgt av statlig og fylkeskommunal.

I dokumentet heter det at man skal ta utgangspunkt i at de nye ordningene skal være tilpasset pensjonsreformen og bygge på følgende prinsipper:

Netto-ordning: Det vil si ordninger der pensjonen skal være et tillegg til andre ordninger. De ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningene i privat sektor er såkalte nettoordninger.

Alleårs-opptjening: Dette innebærer at alle år med arbeidsinntekt skal gi pensjonsopptjening, hvor besteårsregelen og 40-årsregelen i dagens pensjonssystem fjernes.

Fleksibel pensjon: Fra 62 år, med nøytrale uttaksregler.

I kjent stil: Unio-leder Anders Folkestad kommenterer lønns og arbeidsforhold.

På høy tid

Arbeidsgiverforeningen Spekter, organiserer store offentlige foretak som Innovasjon Norge, Statnett, Vinmonopolet og Posten, for og nevne noen. Til sammen organiserer Spekter-virksomhetene rundt 200 000 ansatte. Spekter har lenge vært opptatt av at de ytelsesbaserte pensjonsordningene er uforutsigbare, dyre og lite bærekraftige. Arbedsgiverorgansasjonen mener at den uavklarte situasjonen etter forhandlingene i 2009 har skapt usikkerhet både for arbeidsgivere og arbeidstakere. Etter pensjonsforliket har ansatte i privat sektor jobbet stadig lenger, noe som ikke har skjedd i offentlig sektor.

– Det blir viktig at vi nå finner en løsning som er bærekraftig for både virksomhetene og de ansatte. Blant annet må hindrene som begrenser mobilitet av arbeidskraft mellom sektorene fjernes. Det er på tide at pensjonsreformen gjennomføres i hele arbeidslivet, også i offentlig sektor, sier Spekters sjeføkonom Stein Gjerding.

I tillegg til stat, kommune og helseforetakene, er det flere av Spekters medlemsvirksomheter som fremdeles har en ytelsesbasert pensjonsordning.

Spekter er Norges tredje største arbeidsgiverforening etter NHO og KS. To av deres medlemmer, NRK og Sporveien, har etter omfattende prosesser med de ansattes organisasjoner, endret sine pensjonsordninger fra ytelsesbasert til innskuddsbasert pensjon. Men flertallet av medlemmene, blant annet Den norske opera og ballett (DNO) som er tilknyttet NTO, har fortsatt den gamle ordningen. Og dette tynger. DNO har nå en pensjonsforpliktelsene på nesten 1,1 milliarder kroner. Pensjonsmidlene er mye lavere – 740 millioner kroner. En privat bedrift i samme situasjon hadde begjært seg selv konkurs.

Dette fikk styreleder i Norsk teater- og orkesterforening (NTO), Bernt Bauge, til å uttale til årsmøtet i 2014 at: «Vi har ikke kunnet sitte rolig og se dette utvikle seg i retning avgrunnen for våre medlemmer».

NTO organiserer 42 sentrale kulturinstitusjoner, deriblant Den norske opera og ballett og de store symfoniorkestrene. Pensjonsforpliktene i en rekke av disse institusjonene er tikkende bomber. Operaen omfattes også av særaldersregler, noe som innebærer muligheter for tidligpensjonering, som for ballettdansere ved 41 år. Disse ordningene skal nå reforhandles, men utenom det regulære tariffoppgjøret.  

I vante omgivelser: Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS under årets lønnsforhandlinger i Kommunesektoren.

Pensjons- og klassekamp

Selv om Unio, som organiserer 330 000 medlemmer fordelt på 12 forbund, blant annet Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund, mener det kan være behov for en gjennomgang av dagens ordning, sier de samtidig at arbeidsgiversidens premisser og løsningsforslag ikke nødvendigvis er deres.
 – Vi går inn i denne diskusjonen for fortsatt å sikre gode pensjonsordninger. Men at det blir tøffe tautrekkinger, er det liten tvil om, sier Unio-leder Anders Folkestad.

– Vi vet at dette er en viktig sak for medlemmene. Så gjenstår det å se hva resultatet kan bli. Jeg regner med at arbeidsgiversiden argumenterer for billigere ordninger. Det er selvsagt et helt annet utgangspunkt enn vårt, understreker Unio-lederen.

Unio hadde innvendinger til utredningsgrunnlaget som departementet la fram. De er derfor fornøyd med at det nå blir en videre diskusjon om mandatet for departementets utredning. Dette skal legge grunnlaget for et nytt møte i juni. Sjeføkonom i Unio, Erik Orskaug, som har fortid som statssekretær i daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet under Gro Harlem Brundtland, utdyper Unios posisjon slik:

  – Vi mener det er flere forhold som ikke er avklart, ikke minst grunnlovsvernet, og hvordan årskullene etter 1958-kullene skal få sin tjenestepensjon beregnet. For oss er det helt avgjørende at opptjente rettigheter ikke svekkes. Samlet sett ønsker vi en mer balansert virkelighetsbeskrivelse i oppdragsdokumentet. Det som nå foreligger er en politisk beskrivelse, sier han.

Han mener mange aktører, blant annet i pressen, nå er blitt langt mer kritiske til offentlig tjenestepensjon. Tendensen er at man langt på vei ensidig trekker frem det som er negativt, ikke det som er positiv.

Arbeidsminister Robert Eriksson må håndtere striden om pensjonsordninger for ansatte i offentlig sektor. 2016 blir et skjebneår i så måte.

Hva sier Grunnloven?

En vurdering av grunnlovsvernet for offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor er svært komplisert og et område for spesielt interesserte. Men i en prinsipputtalelse/fortolkning fra 2009 avgitt av Justisdepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som ønsket en oversikt over «hvilke typer endringer som vil kunne være problematiske på grunn av grunnlovsvernet», skriver Justisdepartementet blant annet at «Samlet må det kunne sies at medlemmene av offentlige tjenestepensjonsordninger har et meget sterkt vern mot inngrep i opptjente rettigheter, både ut fra hvilke rettigheter og posisjoner inngrepet gjelder og hvilket grunnlag den enkelte eller en gruppe har for sine forventninger, selv om det kan være grunnlag for visse variasjoner for ulike berørte personkategorier».

Det er Grunnlovens § 97 som gir et generelt forbud mot å gi en lov tilbakevirkende kraft. Grunnlovens § 105 skal verne den som «maa afgive» rørlig eller urørlig eiendom, og som kan gi rett til «fuld Erstatning».

I forberedelsene til neste års oppgjør legger Orskaug og Unio alt inn på at arbeidstakersiden – det vil si Unio, LO, Akademikerne og YS – står samlet i kravene overfor arbeidsgiversiden ved KS, Staten og Spekter. Han ønsker ikke å forskuttere mer enn at de ikke vil akseptere en harmonisering nedover.

– Motparten vil spare penger, men vi kan ikke akseptere at våre medlemmer totalt sett kommer dårligere ut. Vi mener også at flere stillinger i offentlig sektor er av en slik karakter at det fortsatt må være mulig å få en gunstig AFP-ordning.

– Den norske opera og ballett og flere orkestre som er organisert i Spekter, er i realiteten konkurs på grunn av tyngende pensjonsgjeld/forpliktelser. Hva tenker Unio om det? Mener dere at det er staten som har hovedansvaret her og skal/bør betale?

– Det er arbeidsgiver som har ansvaret for pensjonsordningene. Når det er sagt mener vi at bedrifter som ligger i randsonen av offentlig sektor bør avvente situasjonen for å se på utfallet av den prosessen som nå er startet om offentlig tjenestepensjon.  

– Beklager du at NRK og Sporveien har kommet til en nye pensjonsavtale?

– Det har jeg ingen kommentar til.

– Flere aktører mener at det nå uten harmonisering av pensjonene i offentlig og privat sektor vil vokse frem et sterkt todelt arbeidsliv, med et A og B lag hvor flest mulig vil inn i offentlig sektor. Hva tenker Unio om det?

– Vi har mange A- og B-lag i norsk arbeidsliv. Offentlig tjenestepensjon skal være så god at privat sektor har noe å strekke seg etter.

Har trua i KS

Direktør for arbeidsliv og forhandlingsleder i KS, Per Kristian Sundnes, som blir den største og viktigste motparten i neste års oppgjør, ønsker ikke å gå for dypt inn i dette på nåværende tidspunkt, men sier at de ser ganske positivt på mulighten for å få til en avtale som i enda større grad er tilpasset den nye folketrygden.

– Vi var ikke så langt unna i 2009, og noe vann har jo rent i havet siden den gang. Jeg tror alle parter i offentlig sektor har innsett at dagens situasjon ikke er bærekraftig på sikt, men et arbeidsliv hvor alle arbeidstakerne strømmer til offentlig sektor, ser jeg ikke som noe sannsynlig scenarium i overskuelig fremtid, sier han.

Kommunene skal fortsatt skal ha en god pensjonsordning for de ansatte i kommunesektoren, fremholder Sundnes. Man skal ha en overføringsavtale for de offentlige ordningene, men KS er klar på det må være en avtale som gir en forutsigbar økonomi, ikke bare for arbeidstakerne, men også for arbeidsgiverne. En tidlig-pensjonsordning må i større grad stimulerer til å stå lenger i arbeid. Mer konkret enn dette ønsker han ikke å være nå.  

I motsetning til staten er KS-området tariffestet, så alt må nedfelles i en tariffavtale.

– Sånn sett så blir tariffavtaleforhandlingene hos oss mere komplekse enn i staten. Men vi vil ha samme pensjonsordning i stat og kommune med en overføringsavtale som «binder» det hele så det blir ikke noe sololøp i kommunene. Men, vanskelig blir det sikkert, sier han.

Mot stupet

For Fasting i Civita er det nå viktig å se det store bildet.

– Pensjonsreformens klare siktemål er å øke arbeidstilbudet. Dersom vi også gjennomfører pensjonsreformen i offentlig sektor, betyr det at vi bedrer inndekningen i offentlige budsjetter betydelig. Men siden det tar lang tid før virkningene kommer, er det viktig at arbeidet med pensjonsreform i offentlig sektor påbegynnes så raskt som mulig, sier hun.

Hun mener at den gamle AFP-ordningen, som man fremdeles har i offentlig sektor, er et eksempel på en ordning som innebærer en kraftig subsidiering av tidligpensjonerte. Den nye AFP-ordningen for privat sektor er nøytral med hensyn til når man går av med pensjon, og man kan kombinere uttak av AFP med arbeid. AFP-ordningen i offentlig sektor derimot, bidrar til at mange tar ut AFP, det vil si pensjonerer seg, mellom 62 og 67 år. Dette mener hun samfunnet ikke har råd til. Hun er også sterkt kritisk til at fagforeningene ikke har villet ta med verdien av innskuddspensjonen i lønnsoppgjøret.

Ved siden av de etter hvert enorme pensjonsforpliktelsene som det offentlige opparbeider seg, er det særlig innlåsingsmekanismene som gjør det vanskeligere å skifte jobb mellom offentlig og privat sektor, uten at det går ut over den fremtidige pensjonen.

– Så lenge det er forskjeller mellom pensjonsordningene i privat og offentlig sektor, vil det for mange være ulønnsomt å bytte jobb. Da får vi såkalte innlåsingsmekanismer. Foreløpige analyser viser at det er få som går fra offentlig til privat sektor, og at det mest sannsynlig skyldes ulike pensjonsordninger, sier Mathilde Fasting.