Sex-trakassering på arbeidsplassen: Store mørketall

Av Guri Charlotte Wiggen

Av seksti-sytti saker registrert hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) fra 2006-2014 endte kun seks i domstolen. Bare én sak har resultert i erstatning de siste syv årene.

Det er forbud mot seksuell trakassering på arbeidsplassen i Norge, men hver sjette arbeidstaker av begge kjønn har vært utsatt for seksuell trakassering, ifølge tall fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Tall fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse for 2013 viser at 13 prosent av kvinner i aldersgruppen 16-24 år opplever uønsket seksuell oppmerksomhet to ganger i måneden eller mer. Totalt svarer fem prosent av kvinner og menn i alle aldre det samme. Det er en økning fra tre prosent i 2009. De siste 12 måneder er det registrert at 12 prosent er utsatt for seksuell
trakassering.

– Blir satt ut

Lene Ljødal (27) jobber som kommunikasjonsrådgiver og driver en blogg hvor hun skriver om jobb og karriere. Hun blogger også om temaet seksuell trakassering.

– Jeg blir like satt ut hver gang, sier Ljødal.

– For et par år siden holdt jeg et foredrag om kommunikasjon. Under foredraget tikket det inn en melding på telefonen. «Hei, sitter og ser på deg nå, du har utrolig sexy ben i det skjørtet». Jeg falt helt ut av foredraget. Det oppleves som å ha en «stalker». Jeg vet at det er en person i salen som sitter og ser på hva jeg har på meg, og som ikke følger med på hva jeg snakker om.

Hun har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet flere ganger, med forskjellig alvorlighetsgrad. Noen ganger fra menn på alder med hennes far eller bestefar.

– Det at jeg går ofte i skjørt er ikke noe «statement» eller et feministisk uttrykk. Og det er synd at noen gjør det til noe det ikke er. Jeg bare liker å gå i skjørt og kjoler. Det er veldig lett å begynne med selvgranskning for å finne ut «hvorfor skjer dette meg», men det er jo ikke min feil. Hvorfor skal jeg endre utseende mitt?

Vanskelig å si ifra

Seksuell trakassering kan oppleves forskjellig, men defineres ved at en av partene opplever uønsket oppmerksomhet med seksuelt budskap, med eller uten fysiske tilnærmelser, en eller flere ganger fra samme person. Seksuelle trakassering kan føles og betraktes som en type mobbing. Det kan imidlertid være vanskelig for den blir utsatt for seksuell trakassering å fortelle om det til sjefen.

Lene Ljøstad mener at bedrifter og ledere bør legge til rette for at det blir lettere å snakke om tematikken.

– Dagens unge er flinkere på skolen, de trener mer og drikker mindre alkohol. Derfor skulle man også tro at de var flinkere til å si fra. I arbeidsmiljøloven står det at man som arbeidstaker har plikt til å varsle om kritikkverdige forhold, men det kan være vanskelig å si fra av ulike grunner. Det burde derfor settes på agendaen internt i en bedrift. Ledere burde ta det opp i medarbeidersamtalen. I tillegg har man tillitsvalgte som man kan benytte seg av. Spørsmål rundt temaet burde også inkluderes i arbeidsmiljøundersøkelser. Det tror jeg det er veldig få som gjør i dag, sier Ljøstad.

Hun undrer seg over at temaet er «lagt unna i en skuff».

– Det snakkes om mobbing på arbeidsplassen, men jeg tror seksuell trakassering er mer vanlig. Folk tør ikke si fra fordi det er tabubelagt. På regjeringens nettsider har man ambisjoner om komme dette problemet til livs, men det har tydeligvis ikke skjedd noe på mange år.

– Store mørketall

Likestillings og Diskrimineringsombudet (LDO) understreker at det er arbeidsgivers plikt å forebygge og hindre all form for trakassering på arbeidsplassen.

– Vi håndhever ikke forbudet mot seksuell trakassering, det gjør domstolene. Vi tar heller ikke stilling til om det har funnet sted, bare om arbeidsgiver har håndtert varsling om seksuell trakassering på en tilfredsstillende måte. Vi kan imidlertid tilby den trakasserte veiledning, skriftlig eller muntlig, og da er første skritt å spørre om arbeidsgiver har gjort noe etter hun varslet, og om fagforeningen har gitt bistand. Arbeidsgiver har plikt til å hindre at dette skjer. Om denne saken kan klagebehandles må arbeidsgivere redegjøre for, sier Emma Caroline Hermanrud, juridisk rådgiver ved LDO.

– Hvordan definerer LDO dette og finnes det noen fellestrekk i de innklagede sakene?

– Vi ser i mange av henvendelsene vi får, at det er ubalanse i maktforholdene. Enten det er en nyansatt som blir trakassert av en som har vært ansatt en stund, eller en overordnet trakasserer en underordnet. Vi ser at tallene fra forskning ikke gjenspeiler de få sakene som har kommet til domstolene. Det er store mørketall. Det er viktigst å få et tilbud som er gratis og gir rask behandling til den som er utsatt for seksuell trakassering, sier Hermanrud.

Én seier i domstolen

Paragraf 8 i Likestillingsloven er klar; det er forbud mot trakassering på grunn av kjønn og forbud mot seksuell trakassering. Statistikken forteller imidlertid at svært få saker går videre til domstolen i Norge. Av 60-70 saker registrert hos Likestillings- og Diskrimineringsombudet (LDO) har bare seks endt i domstolen de siste 6-7 årene. Bare en sak har vunnet fram i domstolen i samme periode. Én kvinne har fått oppreisningserstatning for mén, viser tallene fra LDO.

Kvinnen jobbet som frisør da hun i 2009 ble utsatt for grov seksuell sjikane fra sin mannlige sjef. Kvinnen ble blant annet bedt om å vaske sjefens hår mens han så på pornofilm. Ifølge avgjørelsen fra lagmannsretten stilte han seg en gang så tett inntil henne at hun merket at han hadde reisning. «Kjenn hvor hard den er. Den er til deg» sa sjefen, ifølge dommen.

Kvinnen hevdet hun ble sagt opp fordi hun ikke etterkom arbeidsgivers seksuelle tilnærmelser. Saken endte med at lagmannsretten tilkjente kvinnen 80.000 kroner i oppreisning og 60.000 kroner i saksomkostninger, ifølge LDO-rapporten om forbud av trakassering i arbeidslivet fra juni 2014.

Arbeidsrettsadvokat foreslår endringer

Advokat Harald Pedersen hos Arbeidsrettsadvokatene mener at Likestillings- og diskrimineringsombudet har for svake juridiske muskler i saker om seksuell trakassering.

– Ombudet bør få utvidet sin kompetanse og myndighet til også å kunne fatte vedtak i saker om seksuell trakassering. En slik endring vil bety at ombudet (LDO) vil bli et reelt lavterskeltilbud for dem som føler seg krenket, påpeker han. Han foreslår at regelverket endres på tre punkter; Ombudet må få kompetanse og anledning til å fatte vedtak i den enkelte sak, til selv å kunne utmåle oppreisningserstatning i alvorlige tilfeller, og til å kunne føre rettssaker for den seksuelt trakasserte knyttet til oppreisningserstatning.

– Det vil kunne bety svært mye for arbeidstakere som har opplevd krenkelser å få en mulighet til å legge frem saken sin for et kompetent uavhengig organ. Når slike saker undergis en rettssikker og «rettferdig» behandling vil dette kunne være avgjørende for at arbeidstakeren vil være i stand til å legge hendelsen bak seg, sier Pedersen.

Ombudet bør ta den økonomiske risikoen i slike tilfeller, mener, advokaten. Han begrunner forslaget med at nesten ingen saker i dag ender i rettsapparatet med en fellende dom der den krenkede blir tilkjent oppreisning.