Vil betale minst mulig for betaling

– Lave kostnader for betalingsformidling er i handelens interesse, sier næringspolitisk leder Jarle Hammerstad i Virke.

I forhold til resten av Europa er det likevel ikke så mange kostnader å barbere bort i Norge. For et par år siden utgjorde kostnadene knyttet til betalingsformidling 0,49 prosent av BNP her til lands. I 13 EU-land utgjorde de i snitt 0,96 prosent.

Skal dekke kostnadene

Den norske forskriften for formidlingsgebyrer kom i fjor som et resultat av EU. Den skal blant annet sikre at de som formidler betaling, ikke har mulighet for å håve inn, for eksempel når det betales med kort.

For debetkort fastsetter forskriften et maksimalt gebyr på 0,2 prosent av transaksjonsbeløpet. For kredittkort utgjør satsen 0,3 prosent.

– Gebyrene skal ikke være høyere enn at de dekker kostnadene ved formidlingen, fremholder Hammerstad.

Gebyrene skal også dekke betalingsstedenes kostnader for å håndtere kontanter. Det berører varehandelen som trolig ikke slipper unna kontanthåndtering på lenge selv om det er krefter som arbeider for det kontantløse samfunn.

Hvem som til syvende og sist betaler gebyrene, er det ikke vanskelig å gjette seg til.

– De havner hos forbrukerne, sier tilsynsrådgiver Atle Dingsør i Finanstilsynet.

Betalingstjenestedirektivet (PSD2):

Trer i kraft i EU 18. januar 2018

Skal harmonisere betalingstjenestene innenfor EU

Innføres også i Norge

Erstatter det forrige direktivet (PSD1) fra 2007