Dvaskt statsbudsjett

Et hederlig unntak er at regjeringen igjen varsler at den vil avvikle 350-kronersgrensen for netthandel fra utlandet. Matvarer som sjokolade, søtsaker og mineralvann som kjøpes på nettet fra utlandet, vil bli avgiftsbelagt fra første krone fra neste år. Det samme gjelder for andre varer som kjøpes via nettet, og som frem til nå har vært fritatt for merverdiavgift når du handler for under 350 kroner. 

Tekstilbransjen har derimot god grunn til å føle seg ført bak lyset. Den varslede oppjusteringen av tollfritaket fra dagens 350 kroner til 3000 kroner vil gi store konkurransefordeler til internasjonale nettaktører, og gjøre det enda vanskeligere å stå imot den globale konkurransen.

På tross av at regjeringen er svært godt kjent med konsekvensene de høye avgiftene gir, gjøres det altså ingenting for å bremse den galopperende grensehandelen. Forrige kvartalsmåling fra SSB viser at vi nærmer oss 17 milliarder i tradisjonell grensehandel. Det er ikke rart at svenskene smiler søtt.

Et kjapt søk i de ulike budsjettproposisjonene gir et godt bilde av hvor høyt grensehandelen står på agendaen. I Nærings- og fiskeridepartementets budsjettprop nevnes grensehandel svimlende null ganger. Til sammenligning nevnes ordet kongekrabbe hele seksten. Det eneste departementet som nevner grensehandelen, er – kanskje noe overraskende – Helse- og omsorgsdepartementet.

Vi er glade for at vi etter lang tids påtrykk har fått HOD til å innse at sukker, som er kjøpt i Sverige, også er usunt. I dagens kostholdsundersøkelser måles utviklingen i sukker kjøpt i Norge. Her går pilene rett vei – men med den enorme og raskt voksende grensehandelen er det liten tvil om at realiteten er noe mindre sunn enn statistikken kan gi inntrykk av. Derfor er vi glade for at HOD peker på arbeidet de har igangsatt med å få oversikt over omfanget av grensehandel med matvarer. Samtidig er det skuffende at det fortsatt ikke varsles en dato for når arbeidet skal være ferdig.

Kunnskapsløsheten om grensehandelen er en bitter pille å sluke. Danmarks finansministerium utgir årlige rapporter, om ikke bare hvor mye danskene grensehandler for, men også hva de kjøper, hvor de kjøper det og hvilken effekt avgiftsendringer har på både forbruk og næringslivet. Det norske kunnskapsgrunnlaget består av kvartalstall som viser hvor mye nordmenn mener å huske å ha handlet for de siste tre månedene. Grensehandelsbarometeret, som regjeringen har varslet for lang tid siden, lar fortsatt vente på seg. Statistikken som viser nordmenns kostholdsutvikling har fortsatt store hull og mangler.

Det er utrolig skuffende at det heller ikke i dette statsbudsjettet kom grep for å bremse den tradisjonelle grensehandelen. Man kan lure på om oppmerksomheten var større om kongekrabbe var en grensehandelsutsatt vare?