En stille revolusjon

Men sannheten er vel at endringer kommer stille, og gjerne i det små på mange forskjellige måter. Så mens vi venter på å revolusjoneres av selvbetjente butikker og netthandel, så foregår det en stille revolusjon som vi kanskje ikke snakker like mye om.

For litt siden fikk jeg en hyggelig forespørsel fra Nielsen om å holde et lite innlegg på konferansen deres i april, der man skulle diskutere om bransjen opplever endringer i forbruksvaner. Utgangspunktet var tall fra Nielsen som viser at forbrukeren legger nesten akkurat de samme varene i handlekurven som de gjorde for ti år siden.

Men gjør de egentlig det?

Ja, vi kjøper nok den samme leverposteien, chipsen og majonesen som før, men det har skjedd en god del med selve innholdet i varene de siste ti årene. Hvis vi tar utgangspunktet i det naturlige – nemlig en Rema-pose, så har det skjedd mye med varenes innhold.

Siden 2009 har varenes saltinnhold blitt redusert med 30 prosent. Salt sukker og mettet fett er også redusert i rask fart. Det er et resultat av kundens ønske om et sunnere kosthold. Men drevet i et samarbeid med myndigheter og bransjen der vi også har begynt å konkurrere på andre parametre enn pris.

Et stadig større fokus på dyrevelferd har ført til endringer i posen. Egg fra høner i bur ble en het debatt fra 2012 – da Rema 1000 gikk i front ved å kun selge egg fra burfrie høns. I 2018 innførte vi en ny kyllingrase, Hubbard, som er en frisk og livlig rase, og som produsentene i Trøndelag i dag er glade for å ha i fjøsene sine.

I 2014 fjernet vi palmeolje fra alle egne matvarer. Vi krevde også at alle nylanseringer ikke skulle inneholde palmeolje, og ba leverandører om utfasingsplaner. Regnskogfondet hadde over lengre tid satt fokus på utfordringene med at palmeoljevekstene dyrkes i regnskogområdene og fortrenger regnskog, og holdt vår bransje ansvarlig. Våre kunder ga klar beskjed. Det ble mange diskusjoner i media. Likevel i dag – hvor mange produkter er ikke merket «uten palmeolje»? Bruken av palmeolje i norske matvarer, ble redusert med rundt 70 prosent, noen år etter at kampanjen til Regnskogfondet startet.

Det er mer frukt, grønnsaker og fisk i Rema-posen enn før! For en del år siden gjorde vi et tiltak som på mange måter har bedret folkehelsa og bidratt til høyere omsetning av frukt og grønt. Vi plasserte frukt og grønt først i butikk – noe som ikke bare førte til en sterk omsetningsvekst av frukt og grønt, men også til at jo mer frukt og grønt som havnet i posene – jo mer fisk og hvitt kjøtt ble med også.

Siden vi innførte varer fra Kolonihagen har vår økologiske andel økt betraktelig. I dag velger flere og flere økologiske alternativer til mel, egg, fryste bær og kaffe.

Det er ikke bare innholdet i matvarene som er endret, men også posens innhold. Alle Rema-poser består i dag av 80 prosent gjenvunnet plast. Et stort bidrag til reduksjon av ny plast, er å bruke den plasten vi har. Bare dette tiltaket reduserer med 3000 tonn ny plast årlig I tillegg til gjenbruk, har vi kuttet plastbruken vår med 500 tonn bare i 2018, og innen 2020, skal vi ha redusert bruken med 1500 tonn.

I tillegg er Co2-avtrykket til Rema-posen og dets innhold redusert med 47 prosent siden 2013 og vi er i god rute mot å nå målet om en halvering av utslippene innen 2030. Utslippsreduksjonen er tatt i hele verdikjeden. Industriselskaper, transport og butikker. Våre over 30 miljøbutikker bruker opptil 50 prosent mindre energi sammenlignet med andre butikker.

Så hvorfor har denne stille revolusjonen skjedd? Er det fordi kundene krever det?

Både ja og nei. Som «stagnasjonen» til handlekurven viser - så kjøper vi de samme varene. Vi er vanedyr i Norge. Vi har høy tillit til det som selges oss. Men – kundene har blitt mer bevisste. De er i større grad eksponert for informasjon, organisasjoners påvirkning, influencere, meningsytringer og ikke minst kunnskap og kompetanse. I tillegg utfordres vi av en rekke eksterne faktorer i vår samfunnsutvikling. Teknologien vil utfordre oss på åpenhet, klimautfordringene vil begrense vårt forbruk og regulere vår atferd, helseutfordringer vil føre til at kunder og myndigheter stiller krav om åpenhet og kvalitetssikring av produkter.

Det er all grunn til å følge godt med på utviklingen om åpenhet og full transparens i verdikjede og gjøre de riktige tingene. Der de gamle kundene var opptatt av laveste pris – og høy tillit til merkevare og den informasjon som blir tilsendt, ser vi et helt annet mønster åpenbare seg. Det er bare å se til de deltagende, engasjerte og opplyste fremtidige kunder som klimastreiker vi skal forholde oss til.

Vi er ikke idealister i prosent 1000 – vi lever av å selge melk og brød. Grunnen til at vi kan redusere plastforbruket vårt med nesten 40 prosent, kutte klimautslippene våre med nesten 50 prosent og halvere energibruken vår, er fordi det lønner seg. Det er smart. Noe annet ville være å kaste penger ut av vinduet. En bedrift som vår, tuftet på idealet om egeninteresse og kuttisme, vil alltid søke å finne nye måter å redusere utgifter på – som til syvende og sist er det som gir bare lave priser ut til kundene.